Tagarkulturen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tagarkulturen (russisk: Тагарская культура) var en arkeologisk kultur fra bronsealderen som blomstret mellom 600-tallet f.Kr. og 200-tallet f.Kr. i det sørlige Sibir. Dens horisont tilsvarer dagens Khakasia i den østlige delen av Kemerovo oblast i den sørlige delen av Krasnojarsk kraj.

Sivilisasjonen er oppkalt etter øyen Tagar i elven Jenisej, og var en av de største sentre for bronsesmelting i det gamle Eurasia.

Utforskning og levninger[rediger | rediger kilde]

Tagar-stammene antas å ha vært Europoide, og en del av den geografiske, politiske og kulturelle enhet som senere ble kjent som Skytere.[1]

De bodde i tømmerhus oppvarmet av leirovner og store, åpne ildsteder. Enkelte bosetninger var også omgitt av festninger. De levde av bufe, som hovedakelig bestod av hester, geiter, sauer og hjortedyr. Innhøstingen ble foretatt med ljå og bronse-sigder.

Deres kulturgjenstander var svært påvirket av Skytisk kunst fra Ukokplatået. Kulturen er også kjent for sine svære kongelige gravhauger, omgitt av steiner, med fire vertikale gravhaug-steler som markerte gravens fire hjørner.

Tagar-kulturen ble etterfulgt av Tasjtykkulturen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store sovjetiske encyklopedi, 3. utgave: Tagar culture.