Taekwondo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Taekwondo (태권도 / 跆拳道) er opprinnelig en koreansk selvforsvarsgren og en konkurranseidrett, som i dag er en global internasjonal idrett. Taekwondo er en kampsport med røtter som strekker seg flere tusen år bakover i tiden. Det finnes hovedsakelig to former for taekwondo, organisert i hvert sitt internasjonale forbund: WTF (World Taekwondo Federation) og ITF (International Taekwondo Federation). WTF er offisielt anerkjent av IOC og er det forbundet som organiserer den olympiske grenen. Norges Kampsportforbund er det særforbundet i NIF, som organiserer taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge, og som arrangerer de offisielle Norgesmesterskapene innenfor de ulike idrettene^[1]. Taekwondo er en olympisk sport, og er blant de 10 mest utbredte idretter i verden.

Innhold 1 Historie 2 Kwan (hovedskoler) 2.1 Song Moo Kwan 3 Oh Do Kwan 4 Kampene 5 Beltefargenes betydning 6 Graderingsystemer 7 Olympiske leker 8 Organisasjoner 9 Betydninger og definisjoner 10 Taekwondo i Norge 10.1 Utviklingen i Oslo 10.2 Utviklingen i Trondheim 11 Ord 12 Øvrig info 13 Referanser

[rediger] Historie

En myte forteller at for ca. 2000 år siden gikk munken Bohdiharma, fra India til Kina, hvor han bygde det berømte Shaolintempelet. På sin lange ferd studerte han forskjellige dyrs angreps- og forsvarsmetoder. Ut fra dette utviklet han et kamp/meditasjonsmønster, som er forløperen til all asiatisk kampkunst. Fra Shaolintempelet spredte dette seg og ble Wushu (Kung Fu), i Japan ble kunsten kalt Te (Karate) og til Korea hvor det fikk navn som Tae Kyon, Tang Soo Do osv.

Tae Kyon, forløperen til taekwondo, ble praktisert av militære elite grupper i Silla (den sørlige delen av dagens Korea). De militære elite gruppene ble kalt Hwarang, som direkte oversatt betyr «blomsterbarn», og var unge buddhistmunker som var ekspert i kampkunst. Hwa Rangene kan sammenlignes med de europeiske ridderne, eller de japanske samuraiene.

Hwa Rangene levde etter en sterk moralkodeks:

1. Lojalitet til kongen.
2. Trofasthet mot venner.
3. Respekt og hengivenhet til sine foreldre.
4. Fryktløshet og lydighet i strid.
5. Avsky mot unødvendig drap av enhver form for liv.

I 1635 e.Kr. var Korea delt i tre stater. De to store statene Goguryeo og Baekje, angrep stadig lille Silla. Ved hjelp av de militære elitegruppene bekjempet Silla de to angripende statene, og Korea ble forenet til et stort rike.

I det gamle Korea var ikke navnet taekwondo tatt i bruk. Kampkunsten taekwondo (navnet) stammer fra bl. a. tae, som betyr hånd, kwon som betyr fot og do som betyr kunst... Men også fra Taek Kyon, som var en kampkunst hvor man i hovedsak brukte spark. *70% spark og 30% hånd teknikk.

Det moderne taekwondo er blitt sterkt påvirket av japansk karate. Korea var i over 40 år under japansk okkupasjon, og de tradisjonelle koreanske stilene var forbudt å praktisere. Flere koreanere dro til Japan enten som billig arbeidskraft og tjenere (tvangsarbeidere og slaver), hvor de angivelig kom i kontakt med karate.

I 1945 hadde Korea vært under japansk okkupasjon i 40 år, og flere av de koreanske mesterne følte at påvirkningen fra Japan truet den koreanske kultur og deriblant taekwondo. Den stoltheten som det koreanske folket har og den nye friheten gjorde at de ble ekstremt anti-japanske. Derfor utviklet de stilene slik at de ble mer lik de gamle koreanske kampkunstene, som f.eks. Tae Kyon og Subak. Man kan si at dagens taekwondo har sterke røtter fra shotokan karate, noe som ikke er helt akseptert av koreanerne. Etter krigen ble en koreansk taekwondo «historie» laget. Her ble alle referanser om japanske karate røtter pent tattbort og en «ren» koreansk historie ble laget. (Historieforfalskning ?)

Det er dog kjent at en koreaner reiste fra Korea med koreansk kampkunstkjennskap til Japan. Denne mannen het Choi Bae-dal. Han ble godt kjent i Japan på 50- og 60-tallet hvor han kjempet mot de fleste japanske mestrene innen karate. Senere skiftet han navn til Masutatsu Oyama. Stilarten han grunnla het «Kyokushinkai».

Taekwondo undergikk en utrolig utvikling i 50-60 årene. Korea eksporterte mange koreanske instruktører til resten av verden, noe som gjorde taekwondo til en kjent kampsport (kunst). Taekwondo var imidlertid under konstant utvikling. Nye teknikker og mønstre (poomsee) ble laget. Først kom Palgwe og senere ble taegeuk utviklet, filosofien bak begge systemene er basert på det kinesiske systemet «I Ching», Der er det 8 hoved «gwe'er». Slik at det er 8 taegeuk poomser idag, en for hver gwe før sort, og deretter er det 9 viderekomne poomser etter sort.

Det er flere stilarter/organisasjoner idag som trener andre mønstre. Disse har navn som; passai-dai, kwanku, chin, hwarang, woon-moo, to-san, Tae geuk, hyong, poomse m.m.

Det som skiller Tae Kwon Do fra Karate er bevegelsene. Karate er mer rett frem enn Tae Kwon Do. Tae Kwon Do bruker hoften mer på å vri og få mer kraft.

[rediger] Kwan (hovedskoler)

De forskjellige «Taekwondo» stilene ble frem til vår tid praktisert på forskjellige kampkunst skoler (kwans), og stilene tok navn etter hver kwan.

En regner 5 kwaner for å være dette er:

1. Moo Duk Kwan, grunnlegger: Hwang Kee.
2. Ji Do Kwan, grunnlegger Yun Kwei Byong.
3. Chang moo Kwan, grunnlegger: Lee Nam Sak.
4. Chung Do Kwan, grunnlegger: Won Kook Lee.
5. Oh Do Kwan, grunnlegger: Choi Hong Hi.

[rediger] Song Moo Kwan

Allikevel er det nødvendig å nevne Sang Moo Kwan, grunnlegger Byung Jik Ro. Denne kwanen var det som utviklet poomsene, som i dag er anerkjent av WTF, Kukkiwon. På begynnelsen av 1950-tallet tok den sør-koreanske regjeringen initiativ til møter mellom alle kwan lederne for å samle all koreansk kampkunst til en stil. Choi Hong-hi foreslo navnet Taekwondo dette godtok først de andre kwan lederne senere også den sør-koreanske regjeringen, dette bla. fordi det lignet på Taekyon og fordi det illustrerte tanken bak kampkunsten. Selv om kwanen ble «nedlagt«, så er det fortsatt en del som bruker kwan navnet sammen med Taekwondo som f.eks: Moo Duk Kwan Taekwondo ol.

Allikevel velger vi å skille Taekwondo i 2 hovedretninger:

1. WTF (World Taekwondo Federation)
2. ITF (International Taekwon-Do Federation)

[rediger] Oh Do Kwan

Oh Do Kwan ble grunnlagt av General Choi Hong Hi, som var mannen som kom med forslaget til navnet "Taekwondo". ITF Taekwon-Do er en direkte fortsettelse på Oh Do Kwan. Hovedsetet til ITF Taekwon-Do var originalt i Sør-Korea. Under en av diktatoriske periodene i Sør-Korea, ville den Sør-Koreanske diktatoren bruke ITF Taekwon-Do som en del av hans politikk. Gen. Choi Hong Hi ønsket ikke å være en del av dette, og flyttet derfor hovedsetet til ITF-Taekwon-Do til Canada.

[rediger] Kampene

Utøvere i taekwondo får poeng ved hjelp av slag og hovedsakelig spark. De som taper en kamp er ute, bortsett fra utøvere som blir slått ut av dem som går til finalen. De utslåtte får være med i en rekvalifisering og kan komme helt til bronsefinalen.

Hver kamp går over 3 runder à 2 minutter med 30 sekunders pause mellom rundene. Ved uavgjort etter tre runder, blir det sudden death i den fjerde. Treffer mot et tellende punkt på motstanderens kropp gir ett poeng. Spark mot hodet gir to poeng. Hvis en utøver samler 12 poeng eller har en ledelse på syv poeng, er kampen over.

Knockout forekommer, det vil si at en utøver blir slått ut av et godkjent slag eller spark. Da blåser dommeren av kampen^[2].

[rediger] Beltefargenes betydning

• Hvit

Symboliserer harmløshet fordi nybegynnerne har liten kjennskap til Taekwon-do

• Gult

Symboliserer jorden, hvorfra en plante tar rot og springer ut.

Grunnlaget for Taekwon-Do blir lagt.

• Grønt

Symboliserer plantens vekst, og at ferdighetene i Taekwon-Do begynner å utvikle seg.

• Blått

Symboliserer himmelen som planten vokser mot, og gjenspeiler fremgangen i Taekwon-Do.

• Rødt

Symboliserer fare, og er en advarsel til en motstander om å holde seg unna. Eleven må trene selvkontroll.

• Sort

Symboliserer det motsatte av hvitt, og er derfor et symbol på modenhet og perfeksjon i Taekwon-Do. Det indikerer også at bæreren er upåvirket av mørke og fare.

Hovedhensikten med bruk av belte i denne formen for selvforsvar, er at de representerer den filosofiske betydningen av Tae Kwon-Do, og samtidig skiller mellom de ulike gradene.

Normalt foregår gup-graderinger 3 ganger i året. Den første graderingen i året skjer vanligvis ved påske, den andre rett før sommeren og den siste rett før juleferien. Graderingen varer ca. 1/2 - 2 timer. Graderingen deles opp i puljer etter beltefarge. Doboken skal vœre nyvasket og nystrøket til gradering. Og til hver gradering hentes det inn en ekstern sensor/master.

Det er veldig individuelt hvor lang tid det bør gå før man prøver seg på et nytt belte. Poenget er at man virkelig bør mestre all teori, alle teknikker og alle poomser det nye beltet krever. Den generelle regelen sier at det bør gå minst 3 mnd. før man prøver seg på nytt belte. Dette gjelder frem til rødt belte. Deretter skal det gå minst et halvt år mellom hver stripe. Fra 3 svarte striper (1. cup) til 1. dan bør det gå minst 1,5 år. fra 1.Dan til 2.Dan må utøveren ha trent i minst to år, fra 2.Dan til 3.Dan må utøveren ha trent i minst tre år og slik fortsetter det. En svartbeltekandidat spør ikke om når han/hun kan gradere seg, men venter til instruktøren forteller det. Det er viktig å huske at de ovenfornevnte tidsrammene er veiledende, og at noen trenger lenger tid for å modnes. Dessuten forutsetter man at TaeKwonDo-studenten trener minst 2 ganger i uken frem til blått belte. Deretter anbefales det sterkt at man øker på til 3 ganger pr. uke. Det er et realistisk mål å nå svart belte etter ca. 5 år med regelmessig trening.

[rediger] Graderingsystemer

World Tae Kwon Do Federation (WTF) og Det Internasjonale Taekwon-Do Forbund (ITF) har forskjellige graderingssytemer.

Grad	ITF			WTF
	16+	12-16	8-12
10. Gup
10. Gup-1
9. Gup
9. Gup-1
8. Gup
8. Gup-1
7. Gup
7. Gup-1
6. Gup
6. Gup-1
5. Gup
5. Gup-1
4. Gup
4. Gup-1
3. Gup
3. Gup-1
2. Gup
2. Gup-1
1. Gup
1. Gup-1
1. Gup-2
I. – IX. Dan

[rediger] Olympiske leker

Taekwondo ble offisiell OL-gren i Sydney-OL 2000, etter å ha vært prøvegren i Seoul 1988, og Barcelona 1992. Norge vant sølv i OL i Sydney 2000 ved Trude Gundersen og sølv i OL i Beijing 2008 ved Nina Solheim.

I VM og EM er det normalt åtte vektklasser for hvert kjønn, men på grunn av at det utdeles få OL-plasser i taekwondo, er vektklassene i OL begrenset til kun fire for hvert kjønn ( OL (år 2008) )

For å kunne kvalifisere seg til OL må en nasjon vinne kvoteplasser. Det arrangeres to OL-kvaliker. En verdenskvalifisering, samt en kvalifisering for hver enkelt verdensdel. En utøver må bli blant de tre beste i sin vektklasse i en av OL-kvalikene for å være kvalifisert. En nasjon kan maksimalt stille med to herrer og to kvinner i kvalifiseringen. Det betyr at en nasjon maksimalt kan kvalifisere fire utøvere til OL.

Norge har hatt med deltakere på kvinnesiden i hvert OL, etter at taekwondo ble offisiell OL-gren i Sydney 2000. Trude Gundersen fra Bergen deltok i Sydney 2000 hvor hun tok sølv, Nina Solheim deltok både i Athen 2004 hvor hun røk ut med skade, samt i Beijing 2008 hvor hun vant sølv.

[rediger] Organisasjoner

Det er i hovedsak to store internasjonale Taekwondo organisasjoner. Dette er International Taekwon-Do Federation (stiftet 1966) og World Taekwondo Federation (stiftet 1972).

ITF International Taekwon-do Federation er idag delt i tre organisasjoner etter General Choi Hong Hi gikk bort. ITF arrangerer konkurranser som EM og VM, men fokuserer mest på den tradisjonelle biten av taekwondo. WTF er på sin side offisielt anerkjent av IOC, og en offisiell OL-gren da denne organisasjonen har beveget seg mer mot en konkurranseidrett siden stiftelsen, ved siden av de tradisjonelle aspektene ved taekwondo.

De fleste taekwondoklubber i Norge idag, er organisert innenfor Norges Idrettsforbund, og særforbundet Norges Kampsportforbund som er den offisielle representanten for taekwondo, karate, jujutsu og wushu i Norge. Innen Norges Kampsportforbund er det to taekwondo-seksjoner. En WTF-seksjon og en NTN-seksjon. Under NTN-seksjonen finner vi to stilartsorganisasjoner. Norske NTN (National Taekwondo Norway) som offisielt gikk inn i ITF i januar 2006, samt den mindre organisasjonen ATN (Advanced Taekwondo Norway). NTN er i dag den største enkeltstående stilartsorganisasjonen i taekwondo med rundt 6200 medlemmer pr 2008.

Under WTF-seksjonen (OL-grenen) er det pr 2008 ca 4800 medlemmer. Dette tallet gir likevel ikke et riktig bilde av hvor mange som bedriver OL-grenen WTF taekwondo i Norge. Dette fordi store deler av WTF i Norge organiseres under den kommersielle aktøren Mudo Instituttet A/S, som driver flere taekwondosentre over hele landet med rundt 5500 medlemmer. Totalt sett vil det si at rundt 10300 mennesker bedriver WTF taekwondo.

Tar vi med NTN-seksjonen vil det si at taekwondo totalt sett bedrives av rundt 16500 mennesker landet rundt. Dette gjør taekwondo til Norges desidert største kampsport/kampkunst.

[rediger] Betydninger og definisjoner

Hva betyr Taekwondo? Direkte oversatt betyr det fot, hånd og kunst/vei. Det er viktig å ikke se så snevert på oversettelsen, også her har Taekwon-Do en dypere mening. Tae (fot), symboliserer kroppens nedre deler, altså bena. Kwon (hånd) symboliserer kroppens øvre del, altså overkroppen. Do (kunst/vei) symboliserer hodet, eller rettere sagt tanken/ånden. Det er hjernen som styrer kroppens bevegelser, derfor er hodet / tankens funksjon den primære i forståelsen av Taekwondo.

Det er flere definisjoner på hva Taekwondo er. En av de er: Taekwondo en filosofi uttrykt på en mental måte. Med filosofi menes en livsteori, altså er Taekwondo en levemåte/vei.

[rediger] Taekwondo i Norge

Tae Kwon Do (TKD) har i Norge spredd seg fra to hovedbaser, en i Oslo og en i Trondheim. Det har vært kontakt mellom basene i Oslo og Trondheim, men den har ikke vært utpreget stor.

Det finnes flere hundre taekwondo-klubber i Norge. De fleste er forbundet med WTF, ITF og NTN mens andre klubber hører til mindre forbund. I de større byer/steder, finnes gjerne klubber fra forskjellige forbund.

[rediger] Utviklingen i Oslo

Ser vi på utviklingen i Oslo, begynte det med Wolfgang Wedde, som kom til Norge på slutten av 1960-tallet. Wedde hadde trent litt TKD i Tyskland før han kom til Norge og startet skole i Oslo. Han hadde ikke så mye kunnskap om TKD, men de trente de første hyongene til Choi Hong Hi. Ellers ble det lagt mye vekt på styrketrening og generell trening grunnet litt manglende kunnskap i TKD. Wedde stod selv for gradering av sine medlemmer.

Det ble først fart på utviklingen når Tien Ton That kom til Norge fra Vietnam i 1975. Han hadde da trent TKD i Vietnam under Kim Tae Sup, og kom til Norge med sort belte 3. dan. Tien fikk da tilbud om å være instruktør hos Wedde, men ville heller starte egen klubb, hvilket han gjorde. 17. desember 1977 stiftet Tien det første TKD-forbundet i Norge, Norsk Tae Kwon-Do Forbund (NTF). På denne tiden var det ikke så mange som engasjerte seg i om man trente ITF eller WTF, og følgelig var NTF verken tilknyttet ITF eller WTF. Etterhvert ble det nødvendig å tilknytte seg et forbund, og NTF valgte da WTF, da WTF på den tiden hadde blitt tatt opp i IOC, og følgelig hadde det største potensial på sikt.

Men som så altfor ofte i TKD, dukker det opp problemer i forbindelse med organisering. Tien ønsket å melde NTF inn som en egen gruppe i Norges Idrettsforbund (NIF). Karate var allerede medlem, men på grunn av at Karate var så lite, hadde de ikke status som fullverdig medlem. TKD ville helt sikkert fått samme problemet, da TKD var mye mindre enn Karate på den tiden. Karate ønsket derfor at TKD og Karate skulle gå sammen til et forbund, og på den måten bli store nok til et fullverdig medlemskap i NIF. Tien ønsket ikke dette, da han mente at TKD er TKD og Karate er Karate. I tillegg fryktet Tien at Karate ville få størst innflytelse i det nye forbundet grunnet at de hadde flere medlemmer.

Det hele endte i 1984 med at endel av Tien sine høyeste graderte valgte å bli med Karate og stifte Norges Karate og Tae Kwon Do Forbund (NKTF), mens Tien valgte å bli stående utenfor NIF. NKTF har senere tatt opp andre kampsporter. Fra skifte av navn til Norsk Budo Forbund (NBF), skiftet de i år 2000 navn til Norges Kampsportforbund (NKF).

Tien har fortsatt å undervise tradisjonell TKD, mens TKD-gruppen i NKTF skiftet stil fra Hyong til Poomse, og har utviklet seg mer i retning av en sport, som mesteparten av WTF. Grunnet NKF sitt medlemskap i NIF, er det utøvere fra NKF som representerer Norge i internasjonale mesterskap. Dette har ført til at endel utøvere som er dyktige i kamp har forlatt Tien til fordel for NBF for å kunne delta i internasjonale konkurranser. Tien har mer eller mindre sluttet å instruere idag.

[rediger] Utviklingen i Trondheim

I Trondheim startet utviklingen med Hans Kolbenstvedt. Kolbenstvedt hadde trent TKD i USA under Jhoon Rhee, og var gradert opp til brunt belte. Han kom til Norge i 1970, og begynte å undervise på NTH. Han startet å trene TKD i NTH sin Idrettsforening (NTHI) samme år.

I løpet av et par år hadde de 40 medlemmer. Det gikk greit i starten, for Kolbenstvedt kunne gradere opp til blått belte, men etterhvert som folk steg i gradene, fikk de en fra en Karateskole (Gunnar Nordahl, nå president i NBF) til å gradere videre. Dette gikk bra til tross for at de gikk Choi sine hyonger og ikke kata. Men Kolbenstvedt hevder at det på den tiden var liten forskjell på TKD og Karate. Jan-Erik Lehn (Rasmussen) startet å trene under Kolbenstvedt i NTHI i 1973. Midt på 1970-tallet ble NTHI-gruppen overtalt til å skifte til Karate, siden det var så liten forskjell og det på den tiden nesten ikke fantes noe TKD-miljø i Norge. Utøvere fra NTHI startet nå opp en Karateskole i byen utenfor NTHI, og gruppen på NTHI kalte seg nå for NTHI Karate.

På den tiden reiste Lehn til Sverige og besøkte Master Lim Won Sup, som var sjef for TKD i Sverige. Lehn ble gradert til sort belte av ham. Tien hadde også kontakt med Lim, men Lim ønsket at Tien skulle knytte seg til Lim, slik at Norge og Sverige fikk felles TKD-forbund. Tien ønsket ikke dette, for han mente Norge var Norge og Sverige var Sverige. Så Tien stiftet som tidligere nevnt NTF. Lehn beholdt derimot kontakten med Lim og fulgte med på den utviklingen som skjedde i Sverige. Det førte Lehn til å drive med ITF TKD.

Da Lehn kom tilbake til Norge etter sitt besøk i Sverige overtalte han de beste instruktørene i Trondheim til å bli med ham og starte Trondheim TKD klubb. På denne tiden var faktisk Lehn medlem av Tien sitt forbund NTF, men i 1980 stiftet han sitt eget forbund Norges Taekwon-Do Forbund (merk Norges kontra Norsk). Innen dette skjedde var Kolbenstvedt så lei av organisatoriske spørsmål og forbund, at han sluttet med kampsport. Men det er Kolbenstvedt som er roten til hele Karate-miljøet og TKD-miljøet i Trondheim.

[rediger] Ord

Koreansk	Betydning
Ap-seogi	Høy stilling
Apgubi seogi	Lang stilling
Juchum seogi	Hestestilling
Chagi	Spark
Palmok	Blokk
Niunja sogi	L-stilling

[rediger] Øvrig info

Taekwondo refereres/har blitt referert, med forskjellige skrivemåter: "Tae Kwon Do","Taekwon-do" og "Taekwon-Do".

[rediger] Referanser