Tabernakel (kristendom)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også tabernakel (jødedom).

Et tabernakel er i kristen forstand et sted hvor det konsekrerte nattverdsbrødet oppbevares i de kirkene som mener at forvandlingen av brødet til Kristi legeme er reell og vedvarende. Bruken av tabernakel er for det meste begrenset til Den katolske kirke, men finnes også i enkelte anglikanske kirker. I Den ortodokse kirke finnes det også steder for oppbevaring av sakramentet, gjerne i et skap i sakristiet i henhold til tidlig kristen skikk. Ordet betyr «telt», og viser til det jødiske tabernakelet, teltet hvor paktens ark ble oppbevart før Tempelet i Jerusalem ble reist.

Tabernakelet er utformet som et låsbart skap, tradisjonelt rikt dekorert for å vise betydningen av det. I større kirker er det gjerne plassert i et sidekapell, da kalt et sakramentskapell. Inne i tabernakelet står et ciborium, en dyp skål med lokk, hvor nattverdsbrødet oppbevares. Det står også gjerne en liten beholder med en stor hostie der, til bruk i en monstrans under utstilling av sakramentet.

Ettersom man anser Kristus for å være tilstedeværende i tabernakelet behandles det med stor respekt, og de troende blir blant annet instruert i at man skal knele for tabernakelet.