T-banestasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app Volume Manager.pngSnever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

T-banestasjoner er jernbanestasjoner som betjener et t-banesystem, ofte kjent ved navn som "undergrunnsbane", "tunnelbane", "metro" etc. De befinner seg ofte under bakken, på bakken og i enkelte tilfeller over bakkenivå, i hevede traséer. En t-banestasjon kan betjene én eller flere linjer og ha plattformer for av og påstigning i flere nivåer eller knyttet til forskjellige tunneler i samme plan.

176 byer har t-baner med en samlet lengde på mer enn 8 000 km og mer enn 7 000 stasjoner.[1]

På gatenivå markerer ofte t-baneselskapets logo inngangen til stasjonen. Informasjonstavler som viser linjenettet og avgangs- og ankomsttider er også viktige elementer på stasjonen. Ofte har én stasjon flere inn- og utganger for å gjøre det enklere og raskere for passasjerene og komme til og fra. Disse kan være kombinert med fotgjengerunderganger, -overganger, -tunneler, -broer og liknende installasjoner og konstruksjoner som gir økt tilgjengelighet. Stasjoner er mange steder knyttet direkte til store bygninger eller sentre som har stor publikumstilstrømning.

Noen stasjoner, spesielt langs linjer som kjører fullautomatiserte tog, er hele plattformen skjermet fra sporene med en vegg, oftest av glass, med automatiske dører. De åpner seg på samme måte som heisdører når et tog er stoppet for av- og påstigning og på denne måten elimineres faren for at passasjerer faller i sporene ved et uhell eller hopper foran toget og blir overkjørt eller skadet av de stømførende skinnene.

Den største t-banestasjonen i verden er komplekset rundt Châtelet/Les Halles i Paris.

Enkelte t-banesystemer som i Montreal, Stockholm, Praha og Moskva er kjent for sin vakre arkitektur og kunstneriske utsmykning. Metroen i Paris er berømt for sine stasjonsinnganger i art nouveau, mens anlegget i Athen er kjent for utstilling av arkeologiske funn som ble gjort under byggingen.

I større grad enn på jernbaner og busslinjer, har t-banestasjoner ofte karakteristisk design som bidrar til å gi den enkelte stasjon en egen identitet. Noen har skulpurer eller fresker. Baker Street-stasjon i London er dekorert med fliser som viser Sherlock Holmes. Tunnelen til Concorde-stasjonen i Paris har fått fliser med teksten fra Menneskerettighetserklæringen. I Valencia i Spania har hver eneste stasjon en egen skulptur i billetteringsområdet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ World Metro List. Metro Bits. Besøkt 12. juli 2010.