Syvendedags Adventistsamfunnets teologi
| Artikkelen inngår i serien om Syvendedags adventisme | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Ellen G. White | |||||
| |||||
I Syvendedags Adventistsamfunnet uttrykkes den offisielle læren i de 28 grunnleggende trosartikler. Dette blei stadfesta av kirkesamfunnets generalkonferanse i 1980. I 2005 blei en ny trosartikkel, nummer 11, lagt til. Medlemskap krever at man godtar kirkens to dåpsløfter. Trosartiklene som her blir framlagt blir ikke sett på som en «trosbekjennelse», da adventistene framholder at «Bibelen, og Bibelen alene» er den eneste rettesnoren for kristen tro.
Adventistdoktrinene er hovedsakelig basert på trinitarisk protestantisk teologi, med vektlegging på arminianistisk soteriologi og premillenistisk eskatologi. Adventistene framholder læren om bibelens ufeilbarlighet, Kristi stedfortredende forsoning, legemets oppstandelse og rettferdigjørelse ved troen alene, og blir dermed ofte ansett som et evangelikalt kirkesamfunn. De deler også synet på troende dåp og at Gud skapte verden på seks bokstavelige dager med flere protestantiske kirkesamfunn. Den moderne bevegelsen for kreasjonisme som vitenskapelig forklaringsmodell starta med adventisten George McCready Price, som hadde blitt inspirert etter å ha hørt om et av Ellen Gould Whites syner.
Oversikt[rediger | rediger kilde]
Syvendedags Adventistsamfunnets 28 grunnleggende trosartikler blei først vedtatt på generalkonferansen i 1980. Et nytt punkt blei lagt til i 2005. Dåpsløftene er et annet viktig uttrykk for samfunnets tro. Det finnes to varianter av dåpsløftene.
I tillegg til de grunnleggende trosartiklene finner man offisielle uttalelser som er vedtatt av ledelsen.
Særegen teologi[rediger | rediger kilde]
- Lov (19. trosartikkel) – Guds lov «kommer til uttrykk i De ti bud», som fortsatt er bindende for kristne.
- Sabbat (20. trosartikkel) – Helligdagen, hviledagen – sabbaten –skal holdes den sjuennde dagen i uka, mer spesifikt fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Dette sammenfaller med den jødiske sabbaten som Gud innstifter som hviledag etter å ha skapt verden i første mosebok.
- Annet komme og endetida (punktene 25 til 28) – Jesus Kristus kommer synlig tilbake til jorda etter en «vanskelig tid», der verden påtvinges å holde søndagen hellig framfor den bibelske sabbaten. Jesu annet komme følges av tusenårsrike, da de hellige skal regjere sammen med Jesus i himmelen. Adventistenes eskatologi baserer seg på den historisistiske metoden for tolkning av bibelens profetiske skrifter.
- Holistisk menneskenatur (7. og 26. trosartikkel) – Mennesker er en udelelig enhet bestående av ånd, sjel og legeme. De innehar ikke en udødelig sjel og når døden inntreffer slutter sjelen å eksistere. Det finnes ingen bevissthet etter døden, så mange vil feilaktig tilskrive dem synet på «sjelesøvn»
- Betinget udødelighet (27. trosartikkel) – Menneskene som ikke blir funnet innskrevet i livets bok, det vil si de som ikke kommer til himmelen etter dommedag, skal ikke lide evig pine i helvete, men vil bli tilintetgjort (se Annihilasjonisme og Betinget udødelighet)
- Den store konflikten mellom Kristus og Satan (8. trosartikkel) – Menneskeheten er involvert i en «stor strid» mellom Jesus Kristus og Satan. Dette er en teologisk utarbeidelse av den kristne teorien om at ondskapen blei en realitet når erkeengelen Lucifer ville bli større enn Gud. Lucifer, Satan tok med seg en tredjedel av englene i et opprør og blei følgende sendt til jorda.
- Den himmelske helligdom (24. trosartikkel) – Jesus innleda forsonende tjeneste i Den himmelske helligdom da han fôr opp til himmelen førti dager etter sin oppstandelse. I 1844 påbegynte han rensingen i Den himmelske helligdom for å fullføre forsoningsdagen.
- Undersøkende dom (24. trosartikkel) – En dom av bekjennende kristne begynte i 1844 i Den himmelske helligdommen. I denne dommen åpnes bøker med rullebladene til menneskene. Den undersøkende dommen vil stadfeste hvem som mottar frelsen, og vise universet at Gud er rettferdig når han dømmer menneskeheten.
- Den lille rest (13. trosartikkel) – I de siste tider vil man kunne finne en liten rest av kristne som holder Guds bud og bærer fram «vitnesbyrdet om Jesus» (Åpenbaringen 12:17). Denne lille resten forkynner De tre englenes budskap, som det står skrevet om i Åpenbaringen 14:6-12, til verden.
- Profetisk ånd (18. trosartikkel) – Ellen Gould Whites tjeneste sies å ha vært av profetisk ånd og hennes skrifter holdes for å være «en videreført og autoritativ kilde av sannhet», selv om de ikke er en del av De hellige skrifter og må prøves i forhold til Bibelen.
Teologiske forskjeller innad[rediger | rediger kilde]
Som i de fleste religiøse bevegelser finner man et utvalg av teologiske forståelser innad i Syvendedags adventistkirken. Mange forskjellige grupper, bevegelser eller subkulturer innad i kirka har varierende syn i spørsmål om tro og livsstil.
På den konservative enden av denne skalaen finner man «historiske» adventiser, som kjennetegnes ved motstand mot de teologiske tendensene innad i kirkesamfunnet som starta på 1950-tallet. De protesterer mot det de ser på som å inngå kompromisser med evangelikale kristne og forsøker å fastholde på det de anser som viktige adventistiske doktriner. Eksempler er læren om at Jesus hadde menneskets falne natur, den undersøkende dom og læren om å kunne holde opp med synde. Man finner grupperinger uten formell tilknytning til den offisielle kirka, som holder fram tankene om en genuin, «historisk adventisme».
Progressiv adventisme er den strømningen som tar til seg mer liberale synspunkter. Likevel regnes ikke disse som liberale kristne i en breiere sammenheng. Progressive adventister synes å være uenig i det tradisjonelle synet omkring Ellen Whites guddommelige inspirasjon, doktrinen om den lille rest og undersøkende dom. Den progressive bevegelsen omfatter flere ledere og uttaler seg i Association of Adventist Forums og i tidsskrifter som Spectrum og Adventist Today.