Syntetisk apertur-sonar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Syntetisk apertur-sonar (SAS) er en avbildende sideseende sonar med tilhørende signalbehandling som kombinerer etterfølgende sonarpulser (ping) for å øke oppløsningen langs bevegelsesretningen. Metoden kan tolkes som om flere sonarer plasseres etter hverandre gjennom etterprosessering i programvaren og dermed bygger opp en langt lengre sonar, noe som gir en tilsvarende økning i oppløsning.

SAS har potensial for å produsere høyoppløste sonarbilder med centimeter oppløsning over flere hundre meters rekkevidde. En viktig egenskap er at for et gitt system vil oppløsningen langs kjøreretningen være uavhengig av avstand (og frekvens). Bildekvaliteten vil likevel avta noe med avstand da signalet blir svakere.[1]

SAS som teknikk er nært knyttet til syntetisk apertur-radar, med en hovedforskjell i at sonar benytter trykkbølger i vann mens radar benytter elektromagnetiske bølger i luft eller vakuum. To viktige konsekvenser er knyttet til navigasjon og forplantningshastighet i vannvolumet. Siden nøyaktig (global) navigasjon som GPS ikke er tilgjengelig under vann er de høye kravene ping-til-ping navigasjon en hovedutfordring som må løses for suksessfull SAS-avbildning. Siden forplantningshastigheten er rundt 1.500 m/s i vann mot 300.000.000 m/s i luft får man også helt andre krav til maksimal forflytninghastighet for enkeltelement sonarsystem. Som en konsekvens er alle praktiske SAS-systemer i dag multielement sonarsystem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Roy Edgar Hansen (2011), Introduction to Synthetic Aperture Sonar, Sonar Systems, N. Z. Kolev (Ed.), ISBN 978-953-307-345-3, InTech. Open access article, available from: http://www.intechopen.com/articles/show/title/introduction-to-synthetic-aperture-sonar[død lenke].

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • HISAS 1030 Arkivert 25. november 2018 hos Wayback Machine. er en kommersielt tilgjengelig syntetisk apertur-sonar utviklet i Norge av Kongsberg Maritime og Forsvarets forskningsinstitutt.