Synsundersøkelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vanlig Snellens tavle som brukes for testing av synsskarpheten.
En spaltelampe for undersøkelse av øyet.

En synsundersøkelse utføres av en autorisert optiker, vanligvis på et synsprøverom i en optometrisk praksis, på et sykehus eller ved en hjelpemiddelsentral. Ved henvisning på grunn av mistanke om sykdom eller skade og oppfølging av lignende forhold vil lege eller øyelege overta helseansvaret, men ordinære synsundersøkelser kan fortsatt gjøres av en optiker.

Ved en synsundersøkelse vil optikeren undersøke flere forhold ved pasientens øyne. En samtale med pasienten (anamnese) utføres for å avdekke eventuelle symptomer og problemer knyttet til pasientens syn. Spørsmål om pasientens generelle helse, sykdommer og medisinbruk er vanlig, samt spørsmål hvorvidt det er generelle helseproblemer og/eller øyesykdom (okulær patologi) i nær familie. Noen optikere kartlegger også pasientens arbeidssituasjon og fritidsaktiviteter.

Deretter testes øynenes funksjon. Man undersøker synsskarpheten (visus), pupillenes funksjon, øynenes bevegelse og øyeparets evne til å samarbeide (samsyn). Man foretar objektive og subjektive målinger for å kartlegge eventuelle brytningsfeil og hvilken korreksjon vedkommende trenger for å utnytte sitt syn optimalt (refraksjon).

Til slutt vil optikeren foreta en rekke tester for å undersøke pasientens øyehelse. De ulike testene som foretas baserer seg i stor grad på anamnesen foretatt og der hvor pasienten innehar en større risikofaktor enn gjennomsnittlig ved for eksempel familiær øyepatologi. En rutine linsekontroll vil være mindre omfattende enn synsundersøkelse på en ny pasient. Testene undersøker om det finnes tegn til skade, anomalier eller sykdom som for eksempel grønn stær (glaukom), samt kartlegge eventuelle aldersforandringer som for eksempel grå stær (katarakt). Ulike systemiske sykdommer som diabetes og høyt blodtrykk kan gi endringer i øyebunnen, da spesielt i de minste blodkarene (kapillærene), og optikeren ser etter tidlige tegn på slike endringer. Ved mistanke om medfødte anomalier, sykdom eller skade kan det være aktuelt med flere tester. De fleste optikere kan foreta målinger som undersøker en pasients fargesyn, synsfelt (perimetri), øyets indre trykk (intraokulært trykk), eller fremre segment som hornhinnetykkelse et cetera. Ved mistanke om sykdomsforhold henvises pasienten til øyelege eller fastlege. En optiker har ikke myndighet til å stille en diagnose på øyesykdom, dette er forbeholdt leger. Ved akutte forhold kan pasienten sendes direkte til legevakten eller sykehuset.

Til slutt vil optikeren komme med anbefalinger for optimal synskorreksjon. Det vil også gis informasjon knyttet til linser og/eller briller, eventuelt annen informasjon relevant for undersøkelsen.