Synagogen i Calmeyers gate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fra Synagogen i Calmeyers gate. Siden 2008 har lokalene huset Jødisk Museum i Oslo.
Inngangen til synagogen, i bakgården til Calmeyers gate 15.

Synagogen i Calmeyers gate 15B var en synagoge i Oslo fra 1921 til 1942.[1]

Synagogen ble oppført av Den israelittiske menighet, som i 1918 hadde brutt ut av Det Mosaiske Trossamfunn. Samme år kjøpte menigheten en fire-etasjers bygård i Calmeyers gate, og 17. august 1920 startet byggingen av synagogen med Erik Fjeld som arkitekt. Den ble oppført med et hovedrom med plass til 200 menn, og et galleri med plass til 100 kvinner, og innviet i 1921. Interiøret var inspirert av den store synagogen i Frankfurt am Main, og inngangspartiet var dekorert av Lars Fjeld. Odd Hølås i Oslo Aftenavis beskrev synagogen som «overordentlig vakker».[2]

På 1920-tallet var aktivitetsnivået i synagogen høyt, med åpen synagoge hver dag. Menigheten hadde egen rabbiner, kantor, lærer, skolelokale og guttekor.[2] Menigheten hadde sin første kantor i årene 1921-1924.[3] Inntil forbudet mot jødiske slaktemetoder ble innført i 1930, hadde menigheten også egen schächter (slakter).

På 1930-tallet ble aktivitetsnivået redusert, og i 1939 gikk menigheten inn i Det Mosaiske Trossamfunn igjen. Gjelden i forbindelse med oppføringen av synagogebyggingen kan ha vært en av årsakene, samtidig som man kan ha sett fordeler av å stå samlet i forhold til den økende antisemittismen i Europa.[2] De neste årene ble synagogen i Calmeyers gate brukt som hovedsynagoge for begge menighetene om vinteren, fordi den var enklest å varme opp.[2]

I 1942 ble synagogen stengt av de tyske okkupasjonsmyndighetene.[4] Etter krigen var det verken nok mennesker eller økonomi til å drifte to synagoger, og synagogen i Calmeyers gate ble i stedet leid ut til ulike formål.

Inngangen til synagogen eksisterer fortsatt i bakgården til Calmeyers gate 15, og i synagogens tidligere lokaler har Jødisk Museum holdt til siden 2008.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hans Christian Elverhøi Thomassen: «Synagogen i Calmeyers gate – ny bruk og historiske spor». I: Arkitektur N, 6–2013, side 82–89.