Sympatisk magi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sympatisk magi (tidligere kalt sympatetisk magi) er en type «magi» som baserer seg på «imitasjon» eller korrespondering.

Likhet og smitte[rediger | rediger kilde]

Teorien om sympatisk magi ble først utviklet av Sir James George Frazer i The Golden Bough (Den gylne greinen). Her deler han sympatisk magi inn i to varianter: den som vekter på likhet (likhetsloven), og den som vekter på kontakt eller smitte:

If we analyze the principles of thought on which magic is based, they will probably be found to resolve themselves into two: first, that like produces like, or that an effect resembles its cause; and, second, that things which have once been in contact with each other continue to act on each other at a distance after the physical contact has been severed. The former principle may be called the Law of Similarity, the latter the Law of Contact or Contagion. From the first of these principles, namely the Law of Similarity, the magician infers that he can produce any effect he desires merely by imitating it: from the second he infers that whatever he does to a material object will affect equally the person with whom the object was once in contact, whether it formed part of his body or not.[1]

Altså vil denne likhetsloven bygge på at likt produserer likt, eller at en effekt ligner på effektens årsak. Smitte vil så si at objekter som har vært i kontakt med hverandre vil fortsette å påvirke hverandre på avstand, etter den fysiske kontakten er blitt brutt.

Imitasjon i sympatisk magi[rediger | rediger kilde]

Imitasjonen involverer som regel bruk av bilder eller dukker til å påvirke miljøet til personer, eller personene selv. Voodoodukker er et kjent eksempel.

Korrespondens i sympatisk magi[rediger | rediger kilde]

Correspondence, (teologisk sett, er basert på tanken om at man kan influere noe, basert på forholdet eller likheten til dette noe i forhold til noe annet. Spesielt når det gjelder planter, frukt og grønnsaker, har de i ulike samfunn, ifølge mange ulike trosretninger, utviklet seg til slik de er nå grunnet sympatisk magi. For eksempel at visse urter med gul sevje kan kurere gulsott, at valnøtter kan styrke hjernen ettersom nøttene kan ligne på hjernen, og så videre.[2]

Mange tradisjonelle samfunn har lenge trodd at en effekt på ett objekt kan forårsake en effekt på et annet objekt, uten en tilsynelatende åpenbar tilknytning mellom objektene. For eksempel, mange folkefortellinger forteller om en 'skurk' der skurkens liv eksisterer i et annet objekt, skurken kan så kun drepes om objektet er ødelagt. (Eksempel Saurons ring (den ene ringen) i Ringenes herre, samt det russiske fortellingen om Koschei.[3]

Populærkultur[rediger | rediger kilde]

Flere studier har vist at dagens mennesker har en viss tro på at «visse eiegjenstander er smittsomme, enten i en god eller dårlig måte», noe lignende som i sympatisk magi, som at selv en kopi av en kjendis sin gitar kan bli en fetisj.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Campbell, Joseph (1991). Penguin Books. ISBN 978-0-14-019443-2. OCLC 470180186. 
  • Frobenius, Leo (1993) [1933]. Kulturgeschichte Afrikas. Prolegomena zu einer historischen Gestaltlehre [Afrikas kulturhistorie] (tysk). Wuppertal: Hammer. s. 131–132. ISBN 978-3-87294-525-9. OCLC 311991077.  (opptrykk fra 1993 basert på 1954-utgaven til Phaidon-Verlag)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]