Sylvia Rafael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sylvia Rafael Schjødt (opprinnelig Sylvia Rafael) (født 1. april 1937 i Sør-Afrika, død 9. februar 2005 i Pretoria) var tilknyttet den israelske utenlandsetterretningstjenesten Mossad, og ble kjent i forbindelse med den såkalte Lillehammer-saken i 1973, der israelske agenter i det som norske myndigheter kalte et terror-drap[1] likviderte en marokkansk kelner bosatt i Norge. Hun ble arrestert og dømt for overlagt drap, ble benådet og deportert fra Norge etter litt over ett års soning, og giftet seg med sin norske forsvarsadvokat.

Sylvia Rafael var utdannet filolog. Etter seksdagerskrigen i 1967 kom Rafael som frivillig til den israelske kibbutzen Ramat Hakovesh. Det var etter at hun kom til Israel at hun konverterte til jødedommen, ifølge avisen Jerusalem Post (16/2-2005). Det var også der hun ble oppdaget og rekruttert av Mossad.

Lillehammer-saken[rediger | rediger kilde]

Den 21. juli 1973 skjøt og drepte det Mossad-teamet som Sylvia Rafael var del av, den marokkanskfødte kelneren Ahmed Bouchiki i Lillehammer. Seks av agentene, deriblant Sylvia Rafael, ble arrestert av norsk politi kort tid etter.

Drapet, som skjedde på gaten i en norsk småby og foran øynene på hans gravide kone, vakte stor bestyrtelse i Norge. Tradisjonelt hadde det lenge eksistert varme følelser mellom Norge og Israel. Følelsene hadde vokst til en bølge av sympati etter Münchenmassakren under OL i 1972, da en rekke israelske idrettsmenn ble drept av aksjonister fra organisasjonen Svart September.

Israels statsminister Golda Meir hadde etter Münchenmassakren i hemmelighet godkjent at Mossad om nødvendig skulle drepe de personer som spilte en fremtredende rolle i de palestinske motstandsbevegelsene. Til grunn for denne beslutning lå visse forutsetninger. Aksjonene skulle bare rettes mot personer som man med stor grad av sikkerhet visste var sentrale i organisasjonene. Det var videre en forutsetning at utenforstående ikke skulle rammes og videre at man regnet de aktuelle personer som farlige i fremtiden.

Selv om dette aldri er direkte bevist, synes det relativt sikkert at Israel fra våren 1973 likviderte en rekke personer som et ledd i den endrede strategi. Ingen gjerningsmenn ble pågrepet. Et hovedmål for Mossad ble den person som man anså for den operative leder bak Münchenmassakren – Ali Hassan Salameh. Ut fra de forutsetninger som var gitt, satset man mye på å identifisere ham og rette et attentat mot ham.

Israelerne skal ha kommet til at Ahmed Bouchiki i virkeligheten var Ali Hassan Salameh, som skal ha medvirket under Münchenmassakren.

(Etter at de innså at de hadde forvekslet og drept feil mann, fortsatte de letingen etter ham – han ble til slutt drept av en bilbombe den 22. januar 1979 i Beirut.)

Lillehammersaken vakte også internasjonal oppmerksomhet, ikke minst fordi det var første gang at israelske agenter var blitt avslørt og arrestert etter en slik aksjon.

Dommen og livet etterpå[rediger | rediger kilde]

I februar 1974 ble Sylvia Rafael dømt til fem og et halvt års fengsel for medvirkning til overlagt drap, spionasje for fremmed makt og bruk av falske pass. I mai 1975, etter bare 15 måneders soning, ble hun benådet og utvist fra Norge. Etter løslatelsen giftet Rafael seg med sin tidligere forsvarer Annæus Schjødt. I 1977 ble hun på nytt utvist fra Norge. Etter to års kamp fikk Rafael oppholdstillatelse i landet i 1979.

I 1980 ble hun siktet for medvirkning til drapet på PLO-representanten Adel Wael Zwaiter i Roma i 1972 og begjært utlevert av italienske myndigheter. Siktelsen ble senere frafalt.

I 1987 skal Rafael ha blitt planlagt likvidert av den palestinske Styrke 17. Aksjonen ble ifølge daværende politimester Willy Haugli i Oslo hindret takket være PLO-formannen Yasir Arafat.

I 1992 flyttet Sylvia Rafael Schjødt og ektemannen til Sør-Afrika. Paret slo seg ned i Pretoria.

Hun døde av kreft i Pretoria 9. februar 2005. Hun ble begravd seks dager etter i kibbutzen Ramat Hakovesh i det sentrale Israel. Ifølge VG var et hundretall veteraner fra den israelske etterretningstjenesten og personlige venner til stede. " – Mediene kalte henne agent. Det var hun ikke. Hun var en soldat som kjempet for Israel, sa den terrorettersøkte Mossadmannen Mike Harari ved graven." (fra VGs reportasje 16/2-05). Israelsk radio identifiserte i forbindelse med begravelsen Harari som lederen for Lillehammer-aksjonen (Jerusalem Post, 16/2-05).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NOU 2000: 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]