Syklamat
Syklamat eller cyklamat er et syntetisk søtningsstoff som er 30-50 ganger søtere enn sukrose. Som mange andre søtningsstoffer har syklamat en svak bismak. Mens syklamat har en litt honninglignende smak, har sakkarin en litt bitter smak, så ved å blande syklamat med sakkarin i forholdet 10:1 kan de to bismakene i stor grad maskere hverandre og gi en nøytral søt smak. Syklamat er rimeligere å produsere enn mange andre søtningsstoffer, som sukralose, men mange land har innført restriksjoner på stoffet fordi enkelte dyreforsøk har tydet på at det kan være kreftfremkallende. Stoffet er et godkjent tilsetningsstoff i Norge og EU med E-nummer E-952.[1]
Syklamat ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1937 av doktorgradsstudenten Michael Sveda ved Universitetet i Illinois. Sveda har fortalt til The New York Times at han jobbet med å fremstille et febernedsettende legemiddel, da han en dag i laboratoriet kom til å tørke vekk litt løs tobakk fra leppene og oppdaget at fingrene hadde en søtlig smak. Entusiastisk smakte han så på kjemikaliene i alle kolbene han hadde foran seg og fant ut hvor smaken kom fra.[2] Sveda ferdigstilte prosessen med å syntetisere stoffet hos DuPont, og tok patent på det i 1939. Patentet ble solgt til Abbott Laboratories, som utviklet prosessen videre frem til kommersialisering. Først i 1951 ble stoffet godkjent som et tilsetningsstoff i USA, og ble da det andre syntetiske søtningsstoffet på markedet etter sakkarin.[3]
Den norvagiserte navneformen «syklamat» ble innført av Språkrådet i 2000, og navneformen er sidestilt med den eldre formen «cyklamat».[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Cyklamat». Mattilsynet. 6. desember 2005.[død lenke]
- ^ «Creator of Cyclamates; Michael Sveda». The New York Times. 20. oktober 1969.
- ^ Leslie Kaufman (21. august 1999). «Michael Sveda, the Inventor Of Cyclamates, Dies at 87». The New York Times.
- ^ «Årsmelding 2000» (PDF). Språkrådet. s. 12.