Sykes-Picot-avtalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Franske og britiske interessesfærer ifølge Sykes-Picot-avtalen

Sykes-Picot-avtalen var en hemmelig avtale inngått i 1916 mellom Frankrike, Storbritannia og Russland. Den handlet om hvordan Det osmanske rike skulle deles etter første verdenskrig. Avtalen fikk navn etter den britiske etterretningsoffiseren Mark Sykes og den franske diplomaten Francois Georges-Picot.

Offentliggjøringen[rediger | rediger kilde]

Avtalen ble ikke offentliggjort før etter at bolsjevikene åpnet tsartidens russiske arkiver. Avsløringen av inneholdet ble publisert først i Izvestija og Pravda den 23. november 1917. Noen dager senere ble avtaleteksten gjengitt i The Manchester Guardian. For de involverte partene var avsløringen pinlig og skapte økende misstemning mellom partene og araberne. Britene hadde lovet eller i det minste forespeilet araberne en selvstendig arabisk statsdannelse, hvis de gjorde opprør mot tyrkerne. Støtte til dette fikk de blant andre av obersten T. E. Lawrence.

Innholdet[rediger | rediger kilde]

I avtalen ble Frankrike blant andet tilkjent Syria, Libanon, Kurdistan, det nordlige Irak og Mosul. Russland skulle overta Istanbul, de tyrkiske streder og det osmanske Armenia. Storbritannia fikk området svarende til det senere Jordan, det sørlige Irak samt et mindre område ved Haifa. Av andre arabiske områder, som hadde inngått i det oppløste osmanske rike, skulle det dannes en konføderasjon av arabiske stater.

Se også[rediger | rediger kilde]