Sydhavnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sydhavnen. I bakgrunnen ses en del av det tidligere tunge industriområdet, som er i ferd med å bli erstattet av kontorvirksomhet.
Sydhavnen. I bakgrunnen ses de tidligere industriområdene som gradvis omdannes til kontorer.

Københavns Sydhavn eller Sydhavnen, er et område i København. Sydhavnen brukes vanligvis om en del av området i København som offisielt har navnet Kongens Enghave. Det er bygget opp rundt havneindustrien i den sørlige delen av Havneløbet.

Den eldste bebyggelsen går tilbake til 5.000 f.Kr., da en boplass fra ertebøllekulturen lå på en liten holme utenfor kysten, tilsvarende vår tids lille park på hjørnet av Borgmester Christiansens gade og Louis Pios gade.[1]

Hus og boligblokker i området har kommet som et resultat av behovet for arbeidskraft, og det har alltid vært regnet for å være arbeiderstrøk med et av Københavns hardeste sosiale miljøer. I boligforeningen AKB, som eier de fleste av boligene i Sydhavnen, har en intern oversikt vist at 72 % av leietagerne lever av trygdeytelser. Dette er den høyeste andelen blant de allmenne boligforeningenes avdelinger.

Københavns utvikling de siste ti årene har imidlertid hatt innvirkning også på Sydhavnen, og den gamle tungindustrien på Teglholmen og Sluseholmen er flyttet ut til fordel for kontorvirksomhet. Aalborg Universitet København (AAU CPH) med bortimot 4.500 studenter og ansatte har etablert seg i Sydhavnen, og har forvandlet sin 75 meter lange bro til en lysinstallasjon som et vartegn for bydelen.[2]

Boligområdene i Sydhavnen kalles også for «Øen», siden de ligger omkranset av de store innfartsårene P. Knudsens Gade mot nord og Sydhavnsgade mot øst, samt Kastrupbanen mot sørvest.

Området er kjent for å være blant de «rødeste» områder i hele Danmark. Ved Sydhavnens fire avstemningssteder fikk Socialdemokraterne, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten tilsammen mellom 62 % og 69 % ved det siste kommunevalget i Danmark. Tidligere statsminister Anker Jørgensen bodde i 4. etasje (= 3. sal) på Borgbjergvej til han på sine eldre dager ikke maktet trappene mer.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]