Svovelveis
Svovelveis, som vitenskapelig er kjent som Anemone ×lipsiensis eller Anemone nemorosa × ranunculoides, er en hybrid mellom hvitveis og gulveis. Hybriden er flerårig, og dens foreldre er urter i soleiefamilien. Det normerte navnet er svovelveis, men den kalles også for «halvveis», «midtveis», «mellomveis» og «smørveis». Eventuelt blir det brukt -symre i stedet for -veis, i nynorsk og i enkelte dialekter. Hele planten i frisk tilstand er giftig.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Anemone ×lipsiensis blir 5–20 cm høy. Skuddenes stengler har tre blader midt på stengelen, som er tredelte. Planten ellers er slik som en blanding av hvitveis og gulveis.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Anemone ×lipsiensis blomstrer fra hovedsakelig fra april til mai og kan dukke opp der hvitveis og gulveis vokser sammen. Det er ikke vanlig å finne denne hybriden. I Norge er den spredt, men ofte lokalt vanlig. Den er funnet på Østlandet (Stange, Ringsaker og Østre Toten), langs Mjøsa og i Nord-Trøndelag (Verdal).
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Navnet Anemone har antageligvis en av to alternativer. Det ene alternativet er anemos, som kommer av det greske ordet for vind. Det andre er fra et gresk korrumpert låneord fra semittisk, som da betyr blodrød. Dette er da fra Anemone coronaria (eller Adonis), som da etter sigende skulle ha spirt opp fra blodet til Naaman. Plantenavnet kommer fra Theofrast, 300 f.Kr. Nemorosa blir forklart under hvitveis, og ranunculoides blir forklart under gulveis.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lid, Johannes (2005). Norsk Flora (syvende utg.). Det Nordiske Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- Mossberg, Bo (2007). Gyldendals Store Nordiske Flora (andre utg.). Gyldendal. ISBN 978-82-05-32563-0.
- Høeg, Ove Arbo (1984). Våre Medisinske Planter, trollskap, tradisjon og legekunst (Første utgave, andre opplag utg.). Forlaget Det Beste. ISBN 82-7010-156-7.