Svovelkjuke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svovelkjuke - Fruktlegeme.
Svovelkjuke - Angriper kjerneveden. (Avkappet gren på Dømmesmoeika.)
Ungt fruktlegeme - spiselig.

Svovelkjuke (Laetiporus sulphureus) er en soppart som livnærer seg av levende trær. Vesentlig er det løvtrær som blir angrepet, og i særlig grad eik.

Soppen angriper sår og skader i vertstreet og søker inn til og etablerer seg i kjerneveden (kjerneråte) der den utvikler myceler. Kjerneveden omgjøres gradvis til et brunt pulver (brunråte) og stammen blir innhul – i mange tilfelle uten at det er synlige skader på treet fra utsiden.

Store eiketrær kan holde seg i live i mange hundre år etter at angrepet startet ved at det ytterste vedlaget er mer eller mindre uskadet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Svovelkjuke eller varianter av arten er utbredt over hele kloden, vesentligst i tempererte og varmere soner. I Nord-Amerika er soppen inndelt i fem underarter, og det antas at det er to ulike arter i Europa.

I Norge forekommer soppen spredt langs kysten til Møre og Romsdal, men enkelteksemplarer er funnet nord til Saltdal.

Fruktlegemet[rediger | rediger kilde]

Fruktlegemet blir gjerne ikke etablert før treet har fått vesentlige skader. Det etableres gjerne i sår eller lysåpninger i treet. Fruktlegemet er ettårig, og dannelsen starter fra mai og utover. Det unge fruktlegemet er fyldig, mykt og svovelgult. Det dannes etterhvert en flat horisontal skive med en diameter på 5 – 25 cm. Oversiden er lett håret med en orange farve med gul rand, mens undersiden (sporesiden) er porøs og gul. Sporepulveret er hvitt.

Fruktlegemene dannes gjerne i grupper vertikalt og en slik samling kan veie opp til 45 kg.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Unge fruktlegemer er myke og spiselige, og sies å smake som kylling. En engelsk betegnelse på soppen er da også "Chicken of the woods".

Kilder[rediger | rediger kilde]

Skogoglandskap.no