Svinefylking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svinefylking[1]

Svinefylking var en angrepsformasjon ment for gjennombrudd som hadde eksistert under Middelalderen som senere blir oversettet til en kile-formasjon som spesielt kavaleri tydde til helt fram til moderne tider.

En vanlig misforståelse er at svinefylking var den eneste form for formasjon hos skandinavierne og vikinger, hvilket ikke stemmer. Det er fra den danske historikeren Saxo ved ca. 1200 vi vet denne type taktikk var brukt av vikingene og skandinavierne selv om det er få henvisninger i sagnene. Taktikken var ikke bare forbeholdt hedenske hærer fra nord, det var kristne makter i sentrale og vestlige Europa som fram til 900-tallet eller lengre hadde brukt denne i få slag.

Opprinnelsen bak svinefylking skal være senromersk fra de siste århundrer av Romerrikets eksistens som så borgerkrig og invasjonsforsvar for et ord på latin var funnet. Porcinum capet betyr grisehode, og på engelsk dukket likheten med et svin opp som swine array300-tallet. Det skyldes at en svinefylking som trekantet formasjon hadde to mann forrest i første rekke som med deres skjold kunne minne om trynet på en gris. Dessuten kunne formasjonens aggressivitet og slagkraftighet minner også om et villsvin som angriper hodeløst, noe som var ikke tapt for disse som beskriver formasjonen. En slik formasjon vant seg stor popularitet i de germanske folkestammer som goterne og lombarderne der kompliserte formasjonsstrid var vanskelig å tilpasse en aggressiv ånd. Allerede i under slaget ved Castilinum i 554 på Italia var en svinefylking brukt av lombarderne også kalt boar`s head på engelsk eller bjørnhodet der bysantinerne vant ved å beherske mer komplisert taktikk.

Når svinefylking kom til Nord-Europa er ikke kjent selv om det er sagt at det var dødsguden Odin som hadde oppfunnet dette etter Saxos nedskrivelser mange århundrer senere. Svinefylking hadde merkelig nok ikke blitt omtalt i mange av de norske sagnene inkludert Heimkringla og fra 1200-tallet har vi Kongespeilet som skulle omtale en slik svinefylking som islandske kilder.

En svinefylking er lik en kile med 15 mann i dybden, mindre blir den ikke. Fremst står to mann, deretter tre, så 5, siden 7, deretter 9 – to mer for hver rekke. Men den var en angrepsformasjon for gjennombrudd og måtte ha stort nok moment til å kunne slå seg inn for å bryte motstanderens rekker og deretter dominerer kampene ved å splitte og herske. Den kunne ikke brukes i stigende terreng eller på myk grunn, og egnet seg bare på flat, fast mark og i nedoverbakke mot fienden. Fra borgerkrigsperioden var det skildret slag der den som hadde høyere posisjon i terrenget, kunne angripe med stort håp om å vinne uten at det vites om det var svinefylking eller fylking.

En slik formasjon var skrekkelig sårbar for angrep på flanker eller i rygg. Det kan bety at en svinefylking ikke var så ofte brukt som fylking som later til å være det mest foretrukne valget. Det krevde rom for å kunne angripe og hvis fienden var kommet nært nok, trenges det en defensiv formasjon som kunne avansere om enn i lav hastighet. I andre tilfeller skulle svinefylking ha blitt brukt som et gjennombruddsvåpen med øks og med de beste menn i ringbrynje forrest.

Det er ikke kjent når svinefylkingen falt ut av bruk, men mest sannsynlig på 1200-tallet og var til tross for å være så kjent i moderne dager, ikke så ofte brukt som fylking som også kalles shield wall på engelsk. Kile som formasjon blir mer eller mindre overtatt av kavaleri i ettertiden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon. besøkt 3. september 2011.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Øyvind Flatnes, Leidangen i operativ tjeneste, Masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen våren 2005