Sviknott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sviknott blir vanligvis bare kalt knott og må ikke forveksles med knott (simuliidae).
Sviknott
Sviknott
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ceratopogonidae
Norsk(e) navn: sviknott
Hører til: mygg,
tovinger,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: mer enn 75 arter i Norge
omtrent 5 900 arter i verden.
Habitat: terrestrisk, larvene oftest i fuktig jord
Utbredelse: alle verdensdeler
Delgrupper:
  • Ceratopogoninae
  • Forcipomyiinae

Sviknott (Ceratopogonidae), vanligvis bare kalt knott (alternativt smekke eller smikke), er en ganske artsrik familie av veldig små mygg. Noen arter er blodsugere, men ikke alle artene suger blod, noen er også aktive rovdyr som driver jakt på andre små insekter. Sviknottene klekkes i fuktig jord og er særlig tallrike i myrområder.

Sviknott-familien omfatter omtrent 5 000 beskrevne arter i verden. I Norge er den dårlig undersøkt, men det ser ut til at vi har en god del arter. En enkelt undersøkelse av faunaen i trekroner i furuskog, ble det funnet 56 arter av sviknott. Til nå er det registrert ca. 75 arter i Norge, men det finnes sikkert mange flere.

Noen er blodsugere[rediger | rediger kilde]

Det er særlig slekten Culicoides man legger merke til, da flere av disse artene biter mennesker og kan være meget plagsomme.

Ikke alle sviknott suger blod. Hunnene av artene i underfamilien Ceratopogoninae, bortsett fra slekten Culicoides, er alle rovdyr som fanger ulike små, flyvende insekter. I denne gruppen er det vanlig at hunnen spiser hannen under paringen. Noen sviknott, for eksempel Forcipomyia eques, er så små at det kan leve av å suge «blod» (kroppsvæske) fra andre insekter.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sviknottene er veldig små til små mygg, mellom 1 og 5 mm lange. De ligner fjærmygg, men er vanligvis mer tettvokste og kan skilles fra fjærmyggene på detaljer i vingeårenettet.

Kroppen er vanligvis nokså kraftig. Hodet er stort, litt kortere enn bredt, med store, nyreformede fasettøyne, men uten punktøyne (ocelli). Antennene er ganske lange og tynne med kranser av lange hår på hvert ledd. De innerste leddene er vanligvis forstørret. Munndelene er ikke forlenget til en sugesnabel, men omfatter skarpe stikkeredskaper. Beina er vanligvis slanke, men noen arter har fortykkede baklår. Vingene er forholdsvis korte og brede, ofte tydelig hårete, og har gjerne mørke flekker eller tverrbånd.

Larvene kan variere mye i utseende men har alltid en tydleig hodekapsel. Noen grupper, for eksempel slektene Bezzia og Culicoides, er svært lange og tynne, mens andre, som slekten Atrichopogon, er kraftige med fingeraktige utvekster på ryggen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene til sviknotten lever i ulike slags fuktige miljøer, særlig i fuktig jord eller mudder. Noen arter kan finnes under barken på døde trær. Larvestadiet kan vare bare noen få dager hos enkelte arter men kan også vare flere måneder.

De voksne myggene flyr helst fra sent på ettermiddagen og utover kvelden og natten, men på overskyede og fuktige dager kan de være i aktivitet hele dagen.

De blodsugende artene finner trolig offeret sitt ved å gå etter karbondioksid i utåndingsluften. Som hos alle mygg er det bare hunnene som stikker. De trenger proteinene fra blod for å utvikle eggene.

Sviknottene er så små at man lett overser dem, noen er så små at de kan krype gjennom myggnett. Bittene er meget irriterende og forårsaker kløe. Der hvor sviknottene i slekten Culicoides er tallrike utgjør de et stort trivselsproblem. I Skottland regner man disse myggene som det største problemet for turistnæringen, ettersom folk som har blitt kraftig angrepet, ofte ikke kommer tilbake. I Norge er problemene særlig store der det finnes mye myrlendte områder. Sviknottene flyr ikke der det er vind, så leplantinger kan i noen tilfelle øke sviknott-plagen kraftig.

Noen sviknott-arter kan spre sykdommer som virus og ulike parasitter, men problemene med dette er relativt små i Nord-Europa.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

  • Orden Tovinger, Diptera
    • Underorden Mygg, Nematocera
      • Overfamilie Chironomoidea
        • Familie sviknott, Ceratopogonidae
          • Underfamilie Austroconopinae - ikke i Europa
          • Underfamilie Leptoconopinae - ikke i Europa
          • Underfamilie Ceratopogoninae
            • Stamme Culicoidini
              • Culicoides alatavicus Smatov og Isimbekov, 1971 – kjent fra Sigdal i Buskerud
              • Culicoides albicans (Winnertz, 1852) – kjent fra Buskerud og Hordaland
              • Culicoides chiopterus (Meigen, 1830) – spredt over hele Norge
              • Culicoides circumscriptus Kieffer, 1918
              • Culicoides clintoni Boorman, 1984 – kjent fra Buskerud og Hordaland
              • Culicoides comosioculatus Tokunaga, 1956 – kjent fra Sigdal i Buskerud
              • Culicoides dewulfi Goetghebuer, 1936 – spredt over hele Norge, vanligst på Vestlandet
              • Culicoides fascipennis (Stæger, 1829) -kjent fra Oppland og Nord-Norge
              • Culicoides grisescens Edwards, 1939 – ser ut til å mangle på Vestlandet
              • Culicoides heliophilus Edwards, 1921 – kjent fra Telemark og Aust-Agder i Norge
              • Culicoides impunctatus Goetghebuer, 1920 – spredt over hele landet, den vanligste arten på Vestlandet. I Storbritannia kjent som "the Highland midge", skaper store problemer i Skottland.
              • Culicoides kibunensis Tokunaga, 1937 – kjent fra Buskerud og Hordaland
              • Culicoides newsteadi Austen, 1921
              • Culicoides obsoletus (Meigen, 1818) – spredt over hele Norge
              • Culicoides pulicaris (Linnaeus, 1758) – spredt over hele Norge
              • Culicoides punctatus (Meigen, 1804) – kjent fra Østlandet og Møre og Romsdal
              • Culicoides reconditus Campbell og Pelham-Clinton, 1959 – kjent fra Østfold, Telemark og Møre og Romsdal
              • Culicoides riethi Kieffer, 1914 – bare kjent fra Østfold i Norge
              • Culicoides salinarius Kieffer, 1914 – bare kjent fra Østfold i Norge
              • Culicoides scoticus Downes og Kettle, 1952 – spredt over hele landet, vanlig mange steder på Sør-og Østlandet
              • Culicoides sphagnumensis Williams, 1955 – funnet på Østlandet, suger blod fra fugler
              • Culicoides stigma (Meigen, 1818) – kjent fra Akershus, Buskerud og Hordaland
              • Culicoides vexans (Stæger, 1839) – kjent fra Sigdal i Buskerud
            • Stamme Ceratopogonini
              • Alluaudomyia quadripunctata (Goetghebuer, 1934) – kjent fra Sigdal i Buskerud
              • Brachypogon bialoviesicus Krzywinski, 1994
              • Brachypogon borealis (Kieffer, 1919)
              • Brachypogon hyperboreus (Clastrier, 1961)
              • Brachypogon incompletus (Kieffer, 1925)
              • Brachypogon nitidulus (Edwards, 1921)
              • Brachypogon norvegicus Szadziewski og Hagan, 2000
              • Brachypogon perpusillus (Edwards, 1921)
              • Brachypogon sociabilis (Goetghebuer, 1920)
              • Brachypogon vitiosus (Winnertz, 1852)
              • Ceratopogon crassinervis (Goetghebuer, 1920)
              • Ceratopogon lacteipennis Zetterstedt, 1838
              • Schizohelea leucopeza (Meigen, 1804)
              • Serromyia femorata (Meigen, 1804)
            • Stamme Sphaeromiini
              • Mallochohelea scandinaviae (Clastrier, 1962)
              • Nilobezzia posticata (Zetterstedt, 1850)
            • Stamme Palpomyiini
              • Bezzia affinis (Stæger, 1839)
              • Bezzia bicolor (Meigen, 1804)
              • Bezzia nigrita Clastrier, 1962
              • Bezzia nigritula (Zetterstedt, 1850)
              • Bezzia rhynchostylata Remm, 1974
              • Bezzia solstitialis (Winnertz, 1852)
              • Palpomyia aterrima Goetghebuer, 1921
              • Palpomyia concoloripes Clastrier, 1962
              • Palpomyia pubescens Kieffer, 1919
              • Palpomyia serripes (Meigen, 1818)
          • Underfamilie Forcipomyiinae
            • Stamme Dasyheleini
              • Dasyhelea bensoni Edwards, 1933
              • Dasyhelea biunguis Kieffer, 1925
              • Dasyhelea europaea Remm, 1962
              • Dasyhelea flavoscutellata (Zetterstedt, 1850)
              • Dasyhelea ledi Remm, 1993
              • Dasyhelea luteiventris Goetghebuer, 1934
              • Dasyhelea modesta (Winnertz, 1852)
              • Dasyhelea norvegica Szadziewski og Hagan, 2000
              • Dasyhelea parallela Remm, 1962
            • Stamme Forcipomyiini
              • Atrichopogon griseolus (Zetterstedt, 1855)
              • Atrichopogon lucorum (Meigen, 1818)
              • Atrichopogon minutus (Meigen, 1830)
              • Forcipomyia acidicola (Tokunaga, 1937)
              • Forcipomyia albostyla Remm, 1979
              • Forcipomyia bipunctata (Linnaeus, 1767)
              • Forcipomyia brevipennis (Macquart, 1826)
              • Forcipomyia ciliata (Winnertz, 1852)
              • Forcipomyia eques (Johannsen, 1908)
              • Forcipomyia fuliginosa (Meigen, 1818)
              • Forcipomyia hygrophila Kieffer, 1925
              • Forcipomyia kaltenbachi (Winnertz, 1852)
              • Forcipomyia monilicornis (Coquillett, 1905)
              • Forcipomyia nigra (Winnertz, 1852)
              • Forcipomyia nigrans Remm, 1962
              • Forcipomyia palustris (Meigen, 1804)
              • Forcipomyia titillans (Winnertz, 1852)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Boorman, J. 1997. Family Ceratopogonidae. Side 349-368 i: Papp, L. og Darvas, B. (red.): Contributions to a Manual of Palaearctic Diptera. Volume 2. Science Herald, Budapest.
  • Hagan, D.V., Hassold, E., Kynde, B., Szadziewski, R., Thunes, K.H., Skartveit, J. og Grogan, W.L.,Jr. 2000. Biting midges (Diptera: Ceratopogonidae) from forest habitats in Norway. Polskie Pismo Emtomologiczne 69: 465-476.
  • Mehl, R. 1996. Ceratopogonidae – Culicoides. Blodsugende sviknott. Side 249-251 i: Aagaard, K. og Dolmen, D. (red.): Limnofauna norvegica. Katalog over norsk ferskvannsfauna. Tapir Forlag, Trondheim.
  • Szadziewski, R., Krzywinski, J. og Gilka, W. 1997. Diptera Ceratopogonidae, Biting Midges. Side 243-263 i: Nilsson, A.N. (red.): Aquatic Insects of North Europe. A Taxonomic Handbook. Apollo Books, Stenstrup.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Ceratopogonidae – detaljert artsinformasjon