Svidekor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øskje i svidekor fra Valle i Setesdal. I dag kjenner vi ikke så mange navn på bygdehåndverkere som drev med svidekor, men denne skal være laget omkring 1820 av Tarald Sveinsson Haamaaren.[1] Diameter 47 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1913-0802.

Svidekor er brukt i folkekunsten for å dekorere umalte gjenstander av tre. Til å utforme dekoren ble det brukt svijern med forskjellige geometriske figurer i enden. Jernene ble varmet i peisen slik at man kunne brenne dekoren inn i treet, og ved å kombinere tre-fire forskjellige jern kunne det lages mange forskjellige mønster. Tilsvarende jern med initialer eller navn kunne brukes for å sette eiermerke på gjenstander av tre.

Svidekor er mest brukt på mindre gjenstander som skrin, øskjer, tiner, ambarer, stettefat og boller. De eldste svidekorerte gjenstandene har geometrisk dekor, og det er mange paralleller til dekor i karveskurd. Men når rosemalingen brer seg kommer det nye impulser og det blir med vanlig ranker, blomster og bladverk.[2]

Svidekor ser ut til å ha vært særlig populært på 1700- og første halvdel av 1800-tallet. Utover på 1800-tallet ser svidekor mer ut til å ha gått av moten, og da ble mange gjenstander med svidekor overmalt.[3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Midttun, Gisle (1921): «Kunstarbeid og handverk.» I Setesdalen, Norske bygder. Kristiania. s. 251-262.
  • Mørch, Andreas (1964): Sigdal og Eggedal. Bind IV. Bygdehistorie. Sigdal og Eggedal historielag. Drammen.
  • Weiser-Aall, Lily (1947): «Magiske tegn på norske trekar.» Artikkel i By og bygd V. Norsk Folkemuseums årbok 1947. Side 117-144. Oslo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Midttun (1921) s. 259.
  2. ^ Midttun (1921), s. 258-259.
  3. ^ Mørch (1964) s. 721-722.