Sverre Aasland
| Sverre Aasland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. juli 1899[1] Christiania | ||
| Død | 23. apr. 1990[2] (90 år) Sveits | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Technische Universität München | ||
| Foreldre | Kaja Amalie Aasland og Ole Sofus Aasland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Sverre Aasland (endret siden etternavn til Lasanda) (1899–1990[note 1]) var en norsk funksjonalistisk arkitekt. Han er særlig kjent for sitt samarbeid med Arne Korsmo. Sammen skapte de blant annet Villa Dammann i Havna allé 15 i Oslo. Bygget fikk Houens fonds diplom for god arkitektur i 1937.
Aasland to svenneprøve som murer i 1920 og realartium i 1922 ved Hegdehaugen skole. Han ble utdannet til arkitekt ved Technische Hochschule i München og tok diplomeksamen i 1926. Han fikk håndverksbrev som murmester i 1927.
Frem til samarbeidet med Arne Korsmo arbeidet Aasland i familiefirmaet Ole Sofus Aasland & Sønner[3]. Hans første store selvstendige verk var en boligblokk i overgang mellom nyklassisme og funksjonalisme i Evald Ryghs gate 16 i Oslo som ble tegnet i 1927.
I årene 1928–1935 drev han arkitektfirmaet Aasland og Korsmo sammen med Korsmo. Samarbeidet ble innledet med tegningen av boligblokken Pavels gate 6 i Oslo i 1928. Sammen tegnet Aasland og Korsmo over 40 hus i det tidligere Aker, nå Ullern, Vestre og Nordre Aker bydel i Oslo. Flere områder på Frøen, Blindern, Vinderen og Ullevål ble regulert og bebygget av Aasland og Korsmo. Mest kjent er reguleringen av Havna allé ved Blindernveien stasjon i Oslo. Her oppførte de 12 villaer og mottok Houens diplom for Villa Dammann. I 1934 begynte Aasland arbeidet med Villa Riise på Hamar, og denne og Villa Damman regnes for å være to av de viktigste villaene i den internasjonale funksjonalistiske stilen i Norge.
Aasland og Korsmos kanskje mest toneangivende verk er tre- og murvillaen Lille Frøensvei 16 i 1929. Det er den mest publiserte villaen på 30-tallet og ble i forbausende stor utstrekning brukt i reklamer og artikler som beskrev villaene i samtiden. Villaen ble publisert på forsiden av arkitektenes bransjeblad Byggekunst og har vært forbilde for tusenvis av villaer på 1930-tallet. Her skapte Aasland og Korsmo den norske funksjonalismen[4].
Etter at samarbeidet med Korsmo opphørte etablerte Aasland eget kontor og samarbeidet med flere andre arkitekter frem mot 1940, blant annet Erling Viksjø og Ulf Nyquist. Sistnevnte hadde Aasland kontorfellesskap med i 1937–40. Aaslands mest kjente verk fra denne perioden er Krusesgate 7b i Oslo (1937), en funksjonalistisk flermannsbolig.
Etter krigen samarbeider Aasland med arkitekt Karl Grevstad i arkitektkontoret Grevstad og Aasland som ble stiftet i 1958. De tegnet Oslo yrkesskole på Sogn (1958-63).
I 1963 flyttet Aasland til Sveits og skiftet navn til Lasanda.
Notable arbeider[rediger | rediger kilde]
- 1926–27 Enebolig, Tidemands gate 46, Oslo
- 1927 Boligblokk, Evald Ryghs gate 16, Oslo
- 1928 Boligblokk. Pavels gate 6, Oslo (Med Arne Korsmo).
- 1929–30 Frøen boligområde Lille Frøens vei 10–16, Apalveien 16-18, Oslo. 10 eneboliger (med Arne Korsmo). Tildelt Sundts arkitekturpris.
- 1929–30 Butikker, restaurant Bagatelle. Bygdøy Allé 3–7, Oslo (Med Arne Korsmo). Fasade og ominnredning (revet).
- 1930–32 Havna boligområde, Havna Allé 1–6, 8–14. 12 eneboliger (Med Arne Korsmo), inklusive Villa Dammann. Tildelt Houens fonds diplom 1937
- 1932 Fire eneboliger, Apalveien 55–61, Oslo (med Arne Korsmo).
- 1932 Reguleringsplan, Blindern, Oslo (med Arne Korsmo).
- 1932 Reguleringsplan, Bakkehaugen, Oslo. Prisbelønnet (med Arne Korsmo).
- 1932 Enebolig, Arnebråtveien 30b, Oslo (med Arne Korsmo).
- 1933–34 Villa Eriksen, Kristiansand (med Arne Korsmo).
- 1933–36 Kornsilo, Christianssands Møller, Kristiansand. Tildelt Houens fonds diplom 1939 (med Arne Korsmo).
- 1934–35 Villa Riise, Hamar. Enebolig[5].
- 1935 Villa Ystehede, Ås
- 1935 Boligblokk, Brageveien 2b, Oslo
- 1937 Boligblokk, Kruses gate 7b, Oslo
- 1937 Sälen Högfjällshotel, Dalarne, Sverige [6]
- 1937 Boligblokk, Bøgata 10, Oslo
- 1937 Boligblokk, Sigurds gate 20
- 1937 Boligblokk, Rosenborggata 15, Oslo
- 1938 Boligblokker, Sannergata 5, Øvrefoss 6-10, Oslo (med Ulf Nyqvist)
- 1938 Boligblokk, Amtmann Meinichs gate 20, Oslo
- 1939 Boligblokk, Lille Frogner allé 10 (med Ulf Nyqvist)
- 1939 Enebolig, Kongleveien 5, Oslo
- 1939, Boligblokk, Brinken 19, Oslo
- 1940 Boligblokk, Louises gate 24, Oslo (med Ulf Nyqvist)
- 1953 Forretningsgård, Kongens gate 11, Oslo
- 1958–63 Oslo yrkesskole på Sogn (Blindern VGS) (med Karl Grevstad)
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Eirik T. Bøe skriver 1989 i artikkelen i Store norske leksikon, Arne Gunnarsjaa skriver 1990 i Arkitekturleksikon side 879.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 10000145[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sverre_Aasland[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Bebyggelsen i Havna allé 1931-1933 : en studie i Aasland og Korsmos tidlige arbeider. B. 1 : Tekst - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 21. desember 2020.
- ^ Bøe, Eirik T. (2. november 2020). «Sverre Aasland». Store norske leksikon. Besøkt 21. desember 2020.
- ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 20. desember 2020.
- ^ Mykleby, Axel (20. februar 2017). «Sverre Aasland». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 20. desember 2020.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Sverre Aasland fra Store norske leksikon
- Arne Korsmo - 100 år
- Arne Gunnarsjaa: Arkitekturleksikon, Abstrakt forlag 1999, ISBN 82-7935-007-1, side 879
- Eirik T. Bøe, Bebyggelsen i Havna allé 1931-1933 : en studie i Aasland og Korsmos tidlige arbeider. B. 1, 1996
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Sverre Aasland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons