Sveriges politi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skilt på svensk politistasjon
Et svensk politihelikopter
Svenske politimotorsykler

Sveriges politi (Svenska polisen) består siden 1. januar 2015 av to selvstendige etater, Polismyndigheten og Säkerhetspolisen (Säpo), begge direkte underlagt Justitiedepartementet. I tillegg har visse andre etater politimyndighet, først og fremst Tullverket og Kustbevakningen.

Bevæpning[rediger | rediger kilde]

Politiansatte i Polismyndigheten og Säpo er bevæpnet med tjenestepistol. Spanere i Tullverket og operative mannskaper i Kustbevakningen er også bevæpnet med pistol.[trenger referanse]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Før 2015 bestod politiet av en nasjonal organisasjon, Rikspolitistyrelsen, og en lokal organisasjon, 21 politimyndigheter. Totalt hadde politiet 23 600 ansatte (2004), hvorav 16 900 er polititjenestemenn. Staten overtok ansvaret for politiet fra kommunene i 1965. I 1979 ble utrykningsstyrken piketen opprettet i Stockholm, Göteborg og Malmö.

Rikspolitistyrelsen[rediger | rediger kilde]

Rikspolitistyrelsen (RPS) var direkte underlagt det svenske justisdepartementet og hadde ansvar for å koordinere og føre tilsyn med hele politivirksomheten, samt å utøve en del riksdekkende funksjoner. RPS var organisert med en rekke arbeidsenheter ved hovedkontoret i Stockholm. Under RPS hørte dessuten:

Politimyndigheter[rediger | rediger kilde]

Den lokale politiorganisasjonen i Sverige bestod av 21 selvstendige politimyndigheter, som hver hadde ansvar for politivirksomheten i et len. Hver politimyndighet var ledet av en politistyrelse, med medlemmer utnevnt av den svenske regjeringen. Politistyrelsene avgjorde selv hvordan politivirksomheten skulle organiseres. Strukturen i politimyndighetene var derfor varierende. Det var imidlertid vanlig med en grunnleggende struktur med en sentral stab, en ordensavdeling og en lenskriminalavdeling.

Tjenestegrader[rediger | rediger kilde]

I Sverige anvendes følgende tjenstegrader og distinksjoner i politiet:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]