Svenske reduksjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Svenske reduksjoner eller reduksjoner er en betegnelse brukt i Sverige for å vise til staten, ved kongemaktens inndragning av eiendom, som tidligere hadde blitt utdelt til adelen som belønning for ulike tjenester.

Begrepet reduksjoner synes først å ha blitt anvendt på 1600-tallet, tidligere tiders inndragninger ble omtalt med andre uttrykk som «räfst», «vederkännande av gods» eller «revocation».

Det rettsgrunnlag som ble anvendt ved slik inndragelse var forskjellige. Eiendom kunne inndras dersom overdragelsen kunne knyttes til noe rettsstridig. Det var også tilfelle av at «förbjudna orter», dvs områder hvor kronens gods ikke kunne avhendes allikevel hadde blitt overdratt og da ved senere anledning ble tatt tilbake. Eiendommer kunne også inndras dersom de ved innehaverens manglende oppfølging hadde forfalt.

Ved de store inndragelsene på 1600-tallet kom til slutt også krav om at alt av krongods som hadde blitt utskilt kunne taes tilbake. Det ble anført som støtte for det at: «konung inte ägde förminska rikets ingälder för sin efterträdare, utan att denne i så fall egde återkalla det avsöndrade».

De første kjente reduksjoner skjedde under Birger Magnussons formynderskap i perioden 1290-1302. De siste større reduksjoner skjedde under kong Karl XI i 1655.