Svenske dialekter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inndeling av svenske dialekter

Svenske dialekter har vært gjenstand for forskning gjennom lang tid, og svensk språk har mange av dem. Allerede på 1600-tallet fikk antikvarier i oppdrag å gjøre fortegninger over svenske dialektord, og den første ble utgitt av Johannes Bureus. På 1700-tallet ble det utgitt svenske dialektordlister av blant andre Johan Ihre og Sven Hof. I 1867 ga Johan Ernst Rietz ut Ordbok öfver svenska allmogespråk, som fortsatt er den eneste, heldekkende boka over svenske dialekter.

Den språklige definisjonen på en svensk dialekt er de lokale varianter som ikke er blitt sterkt påvirket av standardspråket, og hvis utspring kan spores tilbake til norrønt. De kalles ofte bygdemål eller sockenmål. Mange av de mer genuine dialektene som tales på steder som Orsa i Dalarna eller Närpes i Österbotten har ofte meget særpregede fonetiske og grammatiske aspekter, som opprettholdelsen av eldre kasussystem. Disse dialektene kan være nesten uforståelige for de fleste svensker, og de fleste brukerne behersker også rikssvensk. Dialektene er ofte så lokale at de kan begrenses til enkelte sogn. Dialektene deles generelt opp i seks større dialektområder, hvor dialektene har visse fellestrekk i grammatikk, uttale og ordforråd. Flere eksempler fra hver gruppe gis nedenfor. Selv om hvert eksempel anses å være representativt for nærliggende dialekter, er det egentlige antallet flere hundre om hvert enkelt sted anses som å utgjøre et selvstendig dialektområde.

1. Överkalix, Norrbotten; eldre mann
2. Burträsk, Västerbotten; eldre kvinne
3. Närpes, Österbotten; yngre kvinne
4. Älvdalen, Dalarna; eldre kvinne
5. Gräsö, Uppland; eldre mann
6. Sorunda, Södermanland; yngre mann
7. Viby, Närke; eldre mann
8. Fårö, Gotland; yngre kvinne
9. Dragsfjärd, Åboland; eldre mann
10. Borgå, Nyland; yngre mann
11. Köla, Värmland yngre kvinne
12. Floby, Västergötland; eldre kvinne
13. Rimforsa, Östergötland; yngre mann
14. Årstad-Heberg, Halland; yngre mann
15. Nässjö, Småland; eldre kvinne
16. Jämshög, Blekinge; eldre kvinne
17. Löderup, Skåne; yngre mann
18. Aspås, Jämtland; yngre mann
19. Storsjö, Härjedalen; eldre mann
20. Delsbo, Hälsingland; yngre mann
21. Orust, Bohuslän; eldre mann

Samtlige lydfiler tilhører SweDia, et svensk dialektforskningsprosjekt som har lagt opp innspillinger av til sammen 100 ulike dialekter med fire ulike brukere for hvert sted; eldre kvinne, eldre mann, yngre kvinne og yngre mann. Hensikten er først og fremst å dokumentere hvordan man snakker . Mange av de innspilte snakker ikke sin genuine dialekt, men en utblandet svensk.