Svensk-norska föreningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svensk-norske foreningen arrangerte om morgenen 9. april 1943 en minnehøytidelighet i Stockholm. Borgarrådet Yngve Larsson nedlegger krans.

Svensk-norska föreningen (SNF) er en svensk vennskaps- og samarbeidsforening mellom Sverige og Norge, grunnlagt i Stockholm 31. oktober 1942.[1] Søsterorganisasjonen Norsk-svensk forening ble grunnlagt i Oslo i 1946.[2]

Formålet med foreningen var fra begynnelsen av å gi humanitær støtte til det okkuperte Norge og å hjelpe norske flyktninger i Sverige.[1] I årene 1942-48 var borgerråden Yngve Larsson foreningens leder,[3] kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.

Foreningen fikk tusenvis av medlemmer under andre verdenskrig,[2] og mange politikere og kulturpersonligheter ble tidig medlemmer, deriblant sjefredaktørene Torgny Segerstedt og Ture Nerman, forfatterne Eyvind Johnson, Pär Lagerkvist, Marika Stiernstedt og Harry Martinson, politikere som Alva Myrdal, Östen Undén og Bertil Ohlin, fagforeningsmannen August Lindberg, Gunnar Andersson og Ragnar Casparsson, samt professorene Nils Ahnlund og Hans W-son Ahlman. Blant de norske medlemmene var norske LOs Martin Tranmæl, sjef for det norske flyktningkontoret Annæus Schjødt, professor Fredrik Paasche, forfatteren Helge Krog og oberstløytnant Ingvald Smith-Kielland.[1]

Foreningen har idag cirka 200 medlemmer,[2] og har som hovedformål å aktivt fremme kulturelt og historisk fellesskap mellom Sverige og Norge. Ordfører 2009-2010 er Kjell Anneling (svensk ambassadør i Oslo 1993-1997).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Föreningens historik». Arkivert fra originalen 14. januar 2013. Besøkt 5. oktober 2009. 
  2. ^ a b c nordiskkulturfond.org[død lenke]
  3. ^ Svenskt biografiskt lexikon (SBL), hefte 108 (artikkelforfatter: Göran Sidenbladh) (1978). Larsson, Gustaf Richard Yngve. Stockholm: Statens arkivstyrelse. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]