Svend Aspaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Svend Aspås»)
Svend Aspaas
Født1736[1][2][3]Rediger på Wikidata
Ålen
Dødjanuar 1816[4]Rediger på Wikidata
Røros
BeskjeftigelseArkitekt, byggmester
NasjonalitetNorge

Svend Halvorsen Aspaas (født 1736 i Ålen, død januar 1816Røros)[5] var en norsk byggmester, arkitekt og kirkebygger.

Svend Aspaas var tremenning av politimester Mons Lie. Svends datter ble gift med hyttearbeider Ole Bakken på Røros, som ble stamfar til slekten Bachke og bestefar til bergmester Anton Sophus Bachke.

Svend Aspaas kom tidlig til Røros der han hadde sitt virke ved kobberverket. Som 17-åring kom han i lære som smiegutt og senere ble han underbyggmester og fra 1803 overbyggmester for kobberverket. Han ble sendt til Kongsberg i 1769 for å få videre opplæring i gruvebygging, og til Falun i 1784. Der lærte han seg bruk av slaggstein som byggemateriale.

Aspaas må ha vært en teknisk begavet mann, og med stor kunnskap om mekanikk og håndverk. Han konstruerte et vannpumpesystem som lenge var i bruk ved flere bergverk. Han skal ellers ha konstruert en veimåler og en garnvinne, og skal ha virket som byggmester ved oppføring av bolighus. Blant annet bygget han for direktør Peder Hiort ved Røros kobberverk gården Engan.

Ved siden av sitt virke ved kobberverket var Aspaas med sin tekniske innsikt ofte brukt til å løse tekniske vanskelige oppgaver. For generalveimester nordenfjelds, oberstløytnant Nicolai Frederik Krohg konstruerte han flere broer, og han bygget damanlegg i Bymarka ved Trondheim for Ila mølle.

Kirkebygger[rediger | rediger kilde]

Aspaas er mest kjent som kirkebygger og var lenge en myteomspunnet mann i norsk kirkearkitektur. Riksantikvar Harry Fett så i Aspaas bygdegeniet som fra en enkel bakgrunn utviklet seg til den store arkitekten som skapte flere av 1700-tallets storverk i norsk kirkearkitektur, med Røros kirke som hovedverket. Han fikk æren for en rekke store åttekantkirker oppført i perioden 1780 til 1834, flere av dem oppført mange år etter hans død. Dette synet har holdt seg lenge i norsk arkitekturhistorie. I lokalhistorisk forskning på Røros har man imidlertid lenge vært klar over at Aspaas sin rolle som kirkearkitekt har vært overdrevet. Ved byggingen av Røros kirke i 1779-84, kom han i 1780 med som leder av murerarbeidet, etter at arbeidet var påbegynt av murmester Mohr fra Trondheim. Svend Aspaas sto sammen med Peder Ellingsen for trearbeid og innredning av kirken. Aspaas fullførte bygget (blant annet tårnet) og skal ha utført et «glimrende arbeid» til Peder Hiorts «tilfredshet». Aspaas skal ha utført arbeidet raskere enn ventet og han fikk 40 riksdaler for arbeidet. Etter arbeidet med Røros kirke sendte verket ham i 1784 til Falun for å lære mer om bygging i mur.[6] Aspaas synes ikke å ha hatt noen innvirkning på utformingen av kirken eller dens interiør.

Sør-Fron kirke
Stor-Elvdal kirke

Aspaas ledet oppføringen av Sør-Fron kirke i Gudbrandsdalen i perioden 1786-92. Kirken var en åttekantet steinkirke. Befolkningen i Fron kjente godt til forholdene på Røros gjennom handel med korn, og de fikk i 1786 Aspaas til å lage et overslag over materialbruken ved en steinkirke. I mange henseende er kirken en overraskende moderne og formfullendt kirke for sin tid, med røtter i tysk og dansk kirkearkitektur, men med innslag av provinsens forenklinger og misforståelser. Aspaas sin innsats ved oppføringen har trolig vært begrenset til funksjonen som utførende byggmester, mens andre har hovedæren for formgivingen. Hans kunnskap om muring av høye murer var nødvendig for oppgaven og kunnskap om konstruksjoner av broer kom til nytte ved oppføringen av den enorme takkonstruksjonen. Bygdefolkets takknemlighet ble synliggjort i et sølvbeger som ble gitt til Aspaas ”for Froens Hovedkirkes hældige Bygning”.

Vang kirke ved Hamar ble bygget i 1806-10. Kirkens arkitekt var sognets egen sogneprest Abraham Pihl. Han var et barn av opplysningstiden, og var svært opptatt av framskritt i tiden. Pihl måtte dra på et lengre oppdrag for kongen, og Aspaas var det naturlige valget for å overta Pihls oppgave som utførende byggmester i hans fravær.

Den eneste kirken som Aspaas sikkert har vært både arkitekt og byggmester for er Stor-Elvdal kirke. Han leverte tegning og modell til kirken i 1807 og ledet selv arbeidet, som imidlertid ikke ble fullført før Aspaas døde. Kirken er i sin hovedform en sterkt forenklet utgave av Røros kirke, eller snarere med Tynset kirke som forbilde, men med sentraltårn slik som Sør-Fron kirke. Enkelte arkitektoniske misforståelser røper at det ikke var en faglært arkitekt som har formet kirken. Interiøret ble også laget med Tynset kirke som forbilde, påvirket av Røros kirkes prekestolalter, men langt enklere. Aspaas var nok ikke å regne som noen nyskapende arkitekt, hans styrke innen kirkebygging lå i de tekniske ferdigheter som utøvende byggmester.

Sønnen Runar Aspaas tegnet blant annet den åttekantede Tolga kirke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Svend Halvorsson Aspaas, Store norske leksikon-ID Svend_Halvorsson_Aspaas[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, oppført som Svend Halvorssøn Aspaas, KulturNav-ID 35182183-c63e-4306-adb2-ff50dfc1b2b8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, oppført som Svend Halvorssøn Aspaas, Norsk kunstnerleksikon ID Svend_Halvorssøn_Aspaas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Svend Aspaas». Norsk biografisk leksikon.
  6. ^ Guldal, Olav (1934). Røros-kirkens historie. Festskrift i anledning Røros kirkes 150 års jubileum. Røros: Røros menighetsråd. s. 13ff. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Reitan (1936). Ålen. Trondheim. 
  • Kåre Hosar (1988). Sør-Fron kirke. Lokal bakgrunn og impulser utenfra. Universitetet i Oslo.  [Magisteravhandling]
  • Kåre Hosar og Arne Fauske (1992). Sør-Fron kyrkje 1792-1992. Sør-Fron sogneråd. ISBN 82-7275-064-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]