Sven Hazel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sven Hazel (født 19. april 1917 i Nyhuse i Frederiksborg amt, død 21. september 2012 i Barcelona) var en dansk forfatter.[1] Han het opprinnelig Børge Willy Pedersen Arbing, men byttet senere navn til Hazel (også Hassel).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han ble som 14-åring med i handelsmarinen og jobbet som dekksgutt til han ble vernepliktig i 1936. I 1937 dro den arbeidsløse Hazel og en kamerat over grensen til Tyskland for å la seg rekruttere i Wehrmacht, for å komme vekk fra depresjonen. Bare tyske statsborgere kunne gjøre militærtjeneste. Etter seks måneder fikk han tysk statsborgerskap og rekrutterte seg til 7. kavaleriregiment. Senere tjenestegjorde han i 2. panserdivisjon og var med under invasjonen av Polen i 1939. Han ble korporal. Året etter deserterte han. «Jeg var simpelthen utslitt. Jeg returnerte ikke etter en permisjon. Desertering kalte de det.»

Hazel ble fengslet under forferdelige forhold i fengselet i konsentrasjons- og straffeleiren Lengries. Han ble senere overført til et strafferegiment, 27. Panzer-Regiment (19. Panzer-Division) z.b.V (zum besonderes Verwendung, til spesielt bruk).

Bøker[rediger | rediger kilde]

Hazel skrev i alt 14 bøker om sine opplevelser som straffange og soldat. Noen mener at Hazel aldri kunne ha opplevd og overlevd det han beskriver i sine bøker, hvor han tjenestegjør på alle fronter bortsett i Afrika, mens andre mener at Hazel aldri mente å skrive alle bøkene som direkte biografi. Dog er tre av bøkene hans regnet som biografiske (blant annet De fordømtes legion, hans første bok). Hazel selv hevdet at alle bøkene er basert på virkelige hendelser.

Hazel skriver om krig som noe umenneskelig og forferdelig, noe et menneske som ikke har vært i krig ikke kan, og heller ikke vil vite hva er. Han skriver om det å være soldat og ikke om noe som har med politikk eller sider i krigen å gjøre. Han og hans kamerater er en gjeng som gjør det beste ut av situasjonen de er kommet opp i. Han skriver meget omfattende om hvordan propaganda går ut over sivilbefolkning og den menige soldat. En av hans bøker, Døden på larveføtter, er blitt filmatisert.

Karakterer[rediger | rediger kilde]

Utvalg av karakterer, Hazel hevdet at alle er ekte.

  • Sven (han selv)
  • Josef Porta: Gjengens fargeklatt og gledesspreder.
  • Julius Heide: Fanatisk nazist, god soldat. Ble offiser i Øst-Tyskland etter krigen.
  • Barcelona Blom: Har deltatt på begge sider i den spanske borgerkrigen.
  • Lillebror: En kjempe som er like sterk som han er dum.
  • Gamle: Troppens øverstkommanderende og vise.
  • Legionæren: Tidligere soldat i fremmedlegionen, konvertert til islam.
  • Stege: Student.
  • Müller: Kristen fanatiker.
  • Professor: Norsk frivillig tenåring.

Titler[rediger | rediger kilde]

Hazels bøker er ikke skrevet i kronologisk rekkefølge.

  • De fordømtes legion
  • Gestapo
  • Jeg så dem dø
  • Likvider Paris
  • Frontkamerater
  • Døden på larveføtter
  • Monte Cassino
  • Straffebataljonen
  • SS generalen
  • Kommando Reichsführer Himmler
  • Glemt av Gud
  • Krigsrett
  • GPU fengselet
  • Kommisaren

Påstander om svindel[rediger | rediger kilde]

Erik Haaest har skrevet en dokumentarbok om Sven Hazel, hvor han hevder at bøkene og identiteten til Hazel er direkte løgn, og at Hazels riktige navn var Børge Villy Redsted Pedersen Arbing, og at han var en dansk nasjonalist som aldri tjenestegjorde på Østfronten. Hazel var ifølge Haaest og hans kilder aldri i kamp, og bøkene er basert på fortellinger han fikk av andre SS-soldater mens han satt i fengsel under andre verdenskrig, samt fri fantasi. Boken er utgitt på Internett på dansk.[2] Det er et etablert faktum at mange av detaljene i bøkene til Hazel er ikke historisk korrekte.

Det kan nevnes at påstandene fra Erik Haaest har en tydelig politisk og personlig tone, og at han fant noe av motivasjonen for påstandene sine i blant annet politikk. På hans hjemmesider står det «..at han nekter å godta at dansk krigshistorie kun skal fortelles av en forræder, en som svek sitt land og begikk forbrytelser. Min far var motstandsmann og det er av han jeg har fått min motivasjon til å fremme hans historie, og avsløre forrædere som senere har fått jobber i politi og militærvesen..» For øvrig står det også at boken han skrev i 1976 som omhandler Sven Hassel: «solgte svært dårlig pga trusler fra de uoffisielle myndigheter». Haaest mottok mye kritikk og skepsis da han også hevdet at gasskamrene i utryddelsesleirene aldri har eksistert, og at Anne Franks dagbok er oppdiktet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]