Sven Hazel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sven Hazel er en dansk forfatter, (født 19. april 1917 i Fredriksborg med navnet Sven Pettersen. Han byttet senere navn til Hazel (også Hassel). Riktigheten om Hazels identitet er omstridt, se lenger nede på siden.
Innhold |
[rediger] Biografi
Ble som 14-åring med i handelsmarinen og jobbet som dekksgutt til han ble vernepliktig i 1936. I 1937 dro den arbeidsløse Hazel og en kamerat over grensen til Tyskland for å rekruttere seg i Wehrmacht for å komme vekk fra depresjonen. Bare tyske statsborgere kunne gjøre militærtjenste. Etter 6 måneder fikk han tysk statsborgerskap og rekrutterte seg til 7. Kavaleri Regiment. Senere tjenestegjorde han i 2. Panser Divisjon og var med under invasjonen av Polen i 1939. Han ble korporal. Året etter deserterte han. «Jeg var simpelten utslitt. Jeg returnerte ikke etter en permisjon. Desertering kalte de det.»
Hazel ble fengslet under forferdelige forhold i fengslet i konsentrasjons- og straffeleiren Lengries. Han ble senere overført til en strafferegiment, 27. Panzerregiment (6. Panzerdivision) z.b.V (zum besonderes Verwendung, til spesielt bruk).
[rediger] Bøker
Hazel har skrevet i alt 14 bøker om sine opplevelser som straffange og soldat. Noen mener at Hazel aldri kunne ha opplevd og overlevd det han beskriver i sine bøker, hvor han tjenestegjør på alle fronter bortsett i Afrika, mens andre mener at Hazel aldri har ment å skrive alle bøkene som direkte biografi. Dog er 3 av bøkene hans regnet som biografiske (blant annet De fordømtes legion, hans første bok). Hazel selv hevder at alle bøkene er basert på virkelige hendelser.
Hazel skriver om krig som noe umenneskelig og forferdelig, noe et menneske som ikke har vært i krig ikke kan, og heller ikke vil vite hva er. Han skriver om det å være soldat og ikke om noe som har med politikk eller sider i krigen å gjøre. Han og hans kamerater er en gjeng som gjør det beste ut av situasjonen de er kommet opp i. Han skriver meget omfattende om hvordan propaganda går ut over sivilbefolkning og den menige soldat. En av hans bøker, Døden på larveføtter, er blitt filmatisert.
[rediger] Karakterer
Noen karakterer, Hazel hevder at alle karakterene er ekte.
- Sven
- Porta: Gjengens fargeklatt og gledesspreder.
- Julius Heide: Fanatisk nazist, god soldat. Ble offiser i Øst-Tyskland etter krigen.
- Barcelona Blom: Har deltatt på begge sider i den spanske borgerkrigen.
- Lillebror: En kjempe som er like sterk som han er dum.
- Gamle: Troppens øverstkommanderende og vise.
- Legionæren: Tidligere soldat i fremmedlegionen, konvertert til islam.
- Stege: Student.
- Müller: Kristen fanatiker.
- Professor: Norsk frivillig tenåring.
Liste over bøker Hazels bøker er ikke skrevet i kronologisk rekkefølge.
- De fordømtes legion
- Gestapo
- Jeg så dem dø
- Likvider Paris
- Frontkamerater
- Døden på larveføtter
- Monte Cassino
- Straffebataljonen
- SS generalen
- Kommando Reichsführer Himmler
- Glemt av Gud
- Krigsrett
- GPU fengselet
- Kommisaren
[rediger] Svindel
Erik Haaest har skrevet en dokumentarbok om Sven Hazel, hvor han hevder at alt er direkte løgn og at Hazels riktige navn er "Børge Villy Redsted Pedersen Arbing". Arbing var ifølge Haaest og hans kilder aldri i kamp, og bøkene er basert på fortellinger han fikk av andre SS-soldater mens han satt i fengsel under andre verdenskrig, samt fri fantasi. Boken er utgitt på Internett på dansk.[1].
Det kan nevnes at påstandene fra Erik Haaest har en tydelig politisk og personlig tone, og at han finner noe av motivasjonen for påstandene sine i bl.a. politikk. På hans hjemmesider står det "..at han nekter å godta at dansk krigshistorie kun skal fortelles av en forræder, en som svek sitt land og begikk forbrytelser. Min far var motstandsmann og det er av han jeg har fått min motivasjon til å fremme hans historie, og avsløre forrædere som senere har fått jobber i politi og militærvesen.." For øvrig står det også at boken han skrev i 1976 som omhandler Sven Hassel, <solgte svært dårlig pga trusler fra de "uoffisielle myndigheter", som ingen andre tror eksisterer> Han påstår også at gasskamrene i utrydningsleirene aldri har eksistert.
