Sven Fischer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sven Fischer forlater standplassen, Oberhof 2003

Sven Fischer (født 16. april 1971 i den lille byen Schmalkalden i Thüringen, DDR) er en tidligere tysk skiskytter som var aktiv i internasjonale løp fra 1991 til 2007.

Han har fire OL-gull og 4 andre OL-medaljer. Han har også sju VM-titler. I tillegg har han vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger.

Han vant totalt 33 enkeltseire i verdenscuprenn.

Før skiskytterkarrieren tok av[rediger | rediger kilde]

Ved årsskiftet 1982/-83 gikk Fischer over fra friidrett til vintersport. Ved BSG Stahl i Seligenthal lærte han å gå langrenn av Stefan Luck (en onkel av Frank Luck). Her hadde han så stor suksess at han på våren samme år ble anbefalt til KJS (”Kinder- und Jugend sport Schule” / barne- og ungdomsskole) i Oberhof. Den 01. september 1983 ble han tatt opp ved KJS i 7. klasse, i skiskytingsgruppa. På grunn av sin spesielle timeplan, gjorde denne internatskolen det mulig med intensiv sport trening ved siden av den tradisjonelle skolen. Etter eksamen i 1989 dro Sven til NVA (Nationale Volksarmee), hvor han i tillegg i en kort tid studerte til sportslærer.

Etter den tyske gjenforeningen og sammenslåingen av NVA og Bundeswehr, var det ikke lenger mulig å fortsette dette studiet. Vendepunktet var av helsemessige årsaker en vanskelig tid. Riktignok hadde han sitt beste resultat i 1989 da han ble DDR juniormester. Men i samme år fikk han sterke kneproblemer og i august 1989 ble det etter en artroskopi, diagnostisert en alvorlig bruskskade i begge knær som hadde oppstått på grunn av for store belastinger på knærne i vekstfasen. Etter en operasjon i september 1989 så det ut som om hans karriere som idrettsutøver var slutt.

Etter et hvileår, hvor svømming var den eneste sport han kunne utføre, ble han etterhvert bedre, og kunne gjenoppta sin trening. Men å gjenoppta treningen på dette tidspunkt var vanskelig. Den tyske gjenforening førte nødvendigvis også til en sammenslåing av begge de tyske lagene. Det er takket være den tyske landslagtrener Frank Ullrich, at han fikk en sjanse. Ullrich klarte å få ham med som reserve det tyske skiforbundet, og allerede i desember 1991 vant han første Europa-cup seier i sprint i Hochfilzen. En uke senere gjorde han sin debut i verdenscupen i stafett. Etter gode resultater i det tyske mesterskapet i 1992, kvalifiserte han seg til verdenscupen i Pokljuka i desember samme året.

Hans sportslige karriere startet for alvor i 1993. I sitt første verdensmesterskap fikk han gull på lagkonkurransen i Borovetz, Bulgaria. En måned senere vant han sitt første verdenscuprenn i sprint i Kontiolahti. Den første OL-medaljen kom på Lillehammer-94.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]