Svedjerug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Svedjerug eller finnrug er en rugsort som egnet for dyrking på mark der det drives svedjebruk. Svedjerugen er toårig, i motsetning til den ettårige rugen som er mest utbredt i norsk jordbruk for øvrig.[1]

Innhold

Historie [rediger]

Liksom all rug stammer også svedjerug fra Sentral-Asia. I høydeområdene i Afghanistan og Irak finnes det mange varianter av rug. Disse opptrådte tidlig som ugress i hvete, men når de ble spredt med frøhandel lengere nordover inn i Russland, viste rugen seg mer egnet til å dyrke her enn hvete. Ekspansjonen skjedde i perioden fra 400 f.kr. og fremover. Noen steder i det sentrale Russland utviklet det seg etter hvert en rugtype som var spesiell i den forstand at den vokste bedre enn noen andre kulturplanter i surt miljø. Dette gjorde det mulig å så den i aske fra bartrær.[1] (Aske fra løvtrær er basisk). En gang før år 1000 nådde svedjerugen Øst-Finland og Karelen. I disse store granskogområdene gav den etter hvert opphav til en befolkningseksplosjon, slik at det mot slutten av 1400-tallet oppsto mangel på egnede svedjeområder som kunne brennes. Først dro de til vestre Finland, deretter til Øst-Sverige, og videre vestover. I slutten av 1500-tallet nådde de første svedje-finnene Norge.

Kvalitet [rediger]

Ifølge Norsk Genressurssenter har svedjerugen gode dyrkingsegenskaper. Den har god buskingsevne, opp til 94 strå fra samme plante, med over 50 korn per aks.[1] Den blir over to meter høy, dekker derfor jorda godt og gir god avling og en spesiell halm. I tillegg skal den gi et korn som er godt på smak.[2]

EU begrenser [rediger]

Å bytte eller dele såkorn er en 10 000 år gammel sedvane. På grunn av EUs regler for EØS-området som Norge har godtatt, er det ikke mulig å dyrke, selge eller gi bort korn eller mel fra svedjerug som man vil. I 2004 innførte Norge et EU-forbud mot å bytte og selge frø mellom bønder og hageeiere. Reglene var så strenge at det ikke engang var lov å gi frø i gave.[2]

I 2008 ble reglene etter store protester tillempet slik at det nå etterhvert er lovlig å selge frø av godkjent bevaringssort, fra godkjent såvareforretning. Men det er fremdeles strenge grenser for hvor mye en bonde kan dyrke innen et område. Dyrking av svedjerug kan for eksempel bare utgjøre 0,5 prosent av all rugomsetning i Norge,[2] så de store såvareselskapene har fremdeles tilnærmet monopol.

Referanser [rediger]

  1. ^ a b c Johan Swärd. Svedjerugen - reddet av 7 spirende korn. Skog og landskap. Besøkt 5. januar 2012.
  2. ^ a b c Liz Buer. Han får ikke ha rent mel i posen. Dagens næringsliv. Besøkt 5. januar 2012.