Svartkråke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svartkråke
Svartkråke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Corvus corone
Linné, 1758
Norsk(e) navn:
Hører til: spurvefugler,
moderne fugler,
fugler
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: åpne landskap
Utbredelse: Europa, Øst-Asia

Svartkråke (vitenskapelig navn Corvus corone) er en fugl i kråkefamilien. Den er nær beslektet med vanlig kråke, og erstatter denne på store deler av det europeiske kontinentet og i England.

Identifikasjon[rediger | rediger kilde]

Låter, oppførsel og generelt utseende som hos kråka, men er ensfarget svart med grønnlig til purpurfarget metallglans. Skilles fra ravn først og fremst på størrelsen, på mindre kraftig nebb og på fluktprofilen, som er identisk med kråkas, med kortere stjert og kortere, mer avrundete vinger. Skilles fra kornkråke ved at sistnevnte har spissere nebb, som virker lengre på grunn av et nakent, grålig parti rundt neserota. Kornkråka har også en metallglans som går mer i blålig eller fiolett, og mer markerte fjærbusker ved roten av føttene.Kornkråkas lyder er hesere.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Utbredelse for svartkråke. Fuglen er stasjonær

Svartkråkas utbredelsesområde er delt i to: På den ene siden finnes den i Vest-Europa, inklusive England og sørlige deler av Skottland. I de nordligste deler av Skottland og i Irland mangler den og erstattes av vår vanlige kråke. Det samme er tilfelle i størstedelen av Italia, i Skandinavia og i østlige deler av Europa fra og med Ungarn, Tsjekkia og østlige deler av Tyskland. Som en kuriositet kan nevnes at skillet mellom de to kråkeartene på det europeiske kontinentet følger nokså nær det historiske Jernteppet

Den andre delen av utbredelsesområdet går øst for utbredelsesområdet til vanlig kråke: Fra omtrent midt i Sibir og ut til Stillehavskysten. Den går også inn i Kina og store deler av Sentral-Asia.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Kråke og svartkråke hybridiserer og danner levedyktig avkom i randsonene mellom utbredelsesområdene. Dette viser det nære slektskapet mellom disse to formene, som tidligere ofte har vært regnet som to underarter av samme art: Corvus corone corone og Corvus corone cornix. Men de fleste autoriteter anerkjenner dem i dag som to separate arter.[2] Det er også foreslått at den østlige underarten Corvus corone orientalis bør få status som en egen art, men det ser foreløpig ikke ut til å være noen enighet om dette i fagkretser.[3]

Hekking[rediger | rediger kilde]

Under hekketiden lever kråkene parvis, ellers i året lever de i flokker. De bygger reirene i slutten av mars eller i begynnelsen av april i høye trær. Gamle reir pusses opp og brukes på nytt. Underlaget består av tørre kvister. Oppå disse legges gress og røtter. Deretter kles reiret med leire, til slutt kles reiret med ull eller hår. Kråka legger fra 3 til 6 egg. Eggene er grønngrå med flekker av brunt og askegrått. Hunnen ruger alene, men begge foreldrene gir ungene mat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [ http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/146665/0] IUCN Redlist 2010 Nedlastet 19. april 2011
  2. ^ Parkin, David T. (2003): Birding and DNA: species for the new millennium. Bird Study 50(3): 223–242. HTML abstract
  3. ^ Madge, Steve & Burn, Hilary (1994): Crows and jays: a guide to the crows, jays and magpies of the world. A&C Black, London. ISBN 0-7136-3999-7


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.