Svartøl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Svartøl kan i vid forstand betegne alt ugjennomsiktig eller nesten ugjennomsiktig øl, som f.eks. porter eller stout. Svartøl brygges med et tydelig innslag av fargemalt eller med tilsetting av fargeøl.

Et berømt svartøl er det tyske schwarzbier, som brygges av Köstritzer Schwarzbierbrauerei i Bad Köstritz i Thüringen. Dette er et undergjæra øl som brygges med 50 % lagermalt, 43% bayermalt og 7% fargemalt med en EBC-verdi på 900-1000, og har en alkoholstyrke på 4,6%.

Historiske kilder nevner brygging i Köstritz så tidlig som i 1543 – den gang sikkert et overgjæra øl. Seinest i 1878 gikk en over til undergjæring. Inntil 1950 ble dette ølet bare tappa på fat. I DDR hadde en ikke den strenge renhetsloven som i Tyskland for øvrig, slik at det i DDR-tida kunne brygges både en sukra og en usukra versjon. Etter Tysklands gjenforening utvikla bryggeriet et usøta øl som i smak var et kompromiss mellom de to gamle, og med noe høyere alkoholgehalt.

Det landet som har størst produksjon av svartøl, er Japan, der alle de fire store bryggeriene (Asahi, Kirin, Sapporo og Suntory) har hvert sitt svartøl. Svartøltradisjonene i Japan går tilbake til 1800-tallet, og er trolig inspirert av tyske schwarzbiere.