Svalehaleskjøt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Svalehaleskjøter brukt i en rumensk kirke

Svalehaleskjøt, svalehalesink eller bare svalehale er en sammenføyningsteknikk som er mye brukt ved skjøting av tre. I norsk håndtverktradisjon er teknikken også kalt sinking.[1] Den forhindrer at trestykkene sklir fra hverandre ved hjelp av motstandskraft (strekkstyrke), og er mye brukt for å skjøte for eksempel sidene på en skuff til forsiden. Skjøten består av en rekke trapesformede tapper som passer i sinker.

Sammenføyninger med svalehalesinker er en svært gammel teknikk; noen av de eldste kommer fra møbler i gravkammer fra oldtidens 1. egyptiske dynasti, og fra gravene til kinesiske keisere. Utformingen av skjøtene kan si noe om alderen til objektet.

Svalehaler kan lages enten med håndverktøy eller ved maskinell hjelp, for eksempel en jigg til en fres.

  1. ^ Eksempel på sinking fra Digitalt Museum

Se også[rediger | rediger kilde]