Svalbardrype

Svalbardrype
	; Svalbardrypehann i april
Vitenskapelig(e); navn:	Lagopus muta hyperborea
Alt. navn:	Svalbardrype
Artstilhørighet:	fjellrype, ; ryper, ; skogshønsfamilien, ; hønsefugler
Habitat:	tundra
Utbredelse:	Svalbard og den russiske øygruppa Frans Josefs land

Svalbardrype (Lagopus muta hyperborea) er en stedegen underart av fjellrype (Lagopus muta). Svalbardrypas utbredelse er begrenset til Svalbard og den russiske øygruppa Frans Josefs land. Svalbardrypa er den eneste landlevende fuglen på Svalbard som oppholder seg på øygruppa hele året, og den eneste som bare spiser planter og frø. Hunnen er hvit om vinteren, og blir brun om sommeren. Hannen er hvit hele året.

Svalbardrypene har få naturlige fiender. Fjellreven er den eneste som forsyner seg av svalbardrypa, mens tjuvjo og polarmåke tar egg og kyllinger. Svalbardrypa er lite sky for mennesker.

Svalbardrypa er vanlig over hele øygruppa, men man vet lite om antallet, og det foreligger ingen bestandsestimater. Det har vært drevet utstrakt jakt på svalbardrypa i flere hundre år, og det drives fremdeles jakt på rypa i en begrenset jakttid. Det felles årlig ca. 1 700 ryper på sentrale deler av Spitsbergen. Tilreisende har tillatelse til å skyte fem ryper per sesong, fastboende kan felle ti ryper hver dag.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Svalbardrypa er større og tyngre enn både fjellrypa og lirypa på Fastlands-Norge. Svalbardrypa er 30–35 cm lang, mens kroppsvekten varierer mye gjennom året som følge av stor evne til å lagre fett om høsten. Vekten varierer fra 500-550 gram ved inngangen til sommerhalvåret til 900-1200 gram på senhøsten.

Bortsett fra de sorte halefjærene er begge kjønn helt hvite i vinterdrakt. Hannen (steggen) har i tillegg en sort strek som går fra nebbroten og bak til øyet. I hekketiden utvikler steggen en stor og kjøttfull rød kam over øyet. Hunnen (høna) har en mindre synlig rød kam. I perioden fra april til mai skifter høna til sommerdrakt. Fargen er mer rødbrun enn hos fjellrypene i Skandinavia og kan ligne mer på lirype.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Svalbardrypas utbredelse er begrenset til Svalbard og den russiske øygruppa Frans Josefs land. Svalbardrypa er den eneste landlevende fuglen som oppholder seg på øygruppen hele året, og den hekker over det meste av Svalbard bortsett fra i de nordøstligste delene, Hopen og Bjørnøya. Svalbardrypa skifter habitat fra sommer til vinter og forlater hekkeområdene i september–oktober. Svalbardrypenes vinterområder og eventuelle migrasjonsruter er ikke kjent, men man antar at de søker til relativt snøfrie områder under fuglefjell eller andre områder med rik vegetasjon.

Forplantning og atferd[rediger | rediger kilde]

Steggene ankommer hekkeområdene i midten av mars, mens hønene kommer tidlig i april, og søker steggene med de beste territoriene. Steggene kommer tilbake og forsvarer de samme territoriene år etter år, som varierer fra 3,5 til 50 hektar. De beste habitatene ligger i sørvendte skråninger hvor snøen smelter tidlig. Hønene velger forskjellige territorier og stegger fra år til år, men returnerer til de samme generelle hekkeområdene.

Reiret plasseres i øvre del av territoriet på tørr mark, og består av en 1–2 cm fordypning dekket med plantedeler. Paringen skjer sent i mai, og eggleggingen starter i første halvdel av juni. Det legges som regel 8-11 egg, avhengig av hønas alder. Eldre høner legger flere egg. Dersom paret mister eggene, kan de legge nye egg, men antallet er da lavere. Steggene kan ha flere høner i territoriet sitt, men høne nummer to legger eggene senere og får færre kyllinger. Eggene er gulbrune med brunsvarte flekker og skjolder. Rugetiden er ca. 21 dager, og de nyklekkede kyllingene veier ca. 16 gram. Høna forlater reiret sammen med kyllingene etter 1–2 dager, og etter 10–12 dager er kyllingene flyvedyktige, men de holder seg sammen med mora i 10–12 uker før de blir selvstendige. Rypene blir kjønnsmodne etter ca. 10 måneder.