Suzanne Curchod
| Suzanne Curchod | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Suzanne Curchod 2. juni 1737[1]  Crassier | ||
| Død | 15. mai 1794[1][2] (56 år) Beaulieu Castle (Lausanne) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, salongvertinne, sosietetsperson | ||
| Ektefelle | Jacques Necker (1764–) | ||
| Barn | Germaine de Staël | ||
| Nasjonalitet | Sveits Frankrike | ||
| Gravlagt | Coppet Castle (mausoleum)[3] | ||
Suzanne Curchod (født 2. juni 1737 i Crassier i kanton Vaud i Sveits, død 6. mai 1794) var en fransk (opprinnelig sveitsisk) salongvertinne og forfatterinne, gift med Jacques Necker. Hennes salong var en av de mest berømte før den franske revolusjon.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Suzanne Curchod var datter til den fattige pastoren i landsbyen Crassier i kantonen Vaud i Sveits og fikk en fin utdannelse i hjemmet. I 1757 møtte hun historikeren Edward Gibbon, som forelsket seg i henne, og senere beskrev henne som lærd uten pedanteri, livlig i konversasjon, ren av sentiment, elegant i manerer.[4] Han ville gifte seg med henne, men foreldrenes misbilligelse på begge sider og Gibbons egen vakling, og Suzannes uvilje til å forlate Sveits og flytte til England, kullkastet dette prosjektet.[4][5] Gibbon brøt forlovelsen i 1762, mellom hennes foreldres død i henholdsvis 1760 og 1763.[4]
Hun giftet seg så i 1764 med den sveitsiske finansmannen Jacques Necker og ble mor til Germaine de Staël. I 1776 ble hennes ektemann Frankrikes finansminister, selv om han var protestant og utlending, noe som i stor grad er blitt ansett for å bero på hennes salong.
Salongvertinne[rediger | rediger kilde]
Suzanne Curchod holdt en salong med kunst og litteratur som tema som samlet Paris-sosietetens mest innflytelserike medlemmer, og regnet Jean-François Marmontel, Jean-François de La Harpe, Georges-Louis Leclerc de Buffon, Melchior Grimm, Gabriel Bonnot de Mably, Bernardin de Saint-Pierre, Diderot og d'Alembert blant sine jevnlige besøkere; også salongkolleger som Marie Thérèse Geoffrin og Marie Anne du Deffand besøkte hennes salong i egenskap av eksil-sveitsere.
Det var under en av Madame Neckers middager at en gruppe litterater først drøftet finansieringen av en statue av Voltaire som kunne utføres av skulptøren Jean-Baptiste Pigalle. Hans statue av en naken Voltaire ble ferdig i 1776, og er nå i Louvre.[4] Madame Necker hadde også brevkorrespondanse med Grimm, Buffon, Thomas, Marmontel og andre litterater særlig mens de var borte fra Paris.
Da Jacques Necker ble avskjediget i 1790, vendte hun med ham tilbake til Sveits.
Hennes aktive selskapsliv og hennes ektemakes misbilligelse av kvinnelige forfattere gjorde at hennes publiserte skrifter er få; hun utgav Mémoire sur l'Etablissement des hospices (1786) og Réflexions sur le divorce (1794).
Suzanne Curchod grunnla barnesykehuset Necker-Enfants Malades Hospital i Paris i 1784.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Mémoire sur l'établissement des hospices
- Des inhumations précipitées, 1790
- Réflexions sur le divorce, Lausanne 1794
- Mélanges (1798–1801)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gabriel Paul Othenin de Cléron d'Haussonville: Le Salon de Madame Necker. 2 bind. – Paris: Calmann-Lévy, 1882
- (de) Valérie Cossy: «Necker [-Curchod], Suzanne» i Historisches Lexikon der Schweiz
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d de Cléron, Gabriel Paul Othenin (Comte d'Haussonville). The Salon of Madame Necker. Trans. Henry M. Trollope. London: Chapman and Hall, 1882.
- ^ "Suzanne Necker". Encylopedia Britannica. Accessed Nov. 8, 2015.