Sussex spaniel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sussex spaniel
Sussex spaniel
Hundetype spaniel
Opprinnelse Storbritannia
Egenskaper jakthund, familiehund
Forventet livsløp 10-14
Størrelse mellomstor (ca 23 kg)
Passer for alle
Anerkjennelser
FCI sjekk!
AKC sjekk!
CKC sjekk!
KC Gundog
UKC sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Sussex spaniel (FCI #127) er en mellomstor, kompakt hunderase som oppsto i Sussex i Sør-England. Den tilhører gruppen med spaniels og ble opprinnelig avlet som apporterende jakthund. I dag er den mest brukt som familiehund, men potesialet som brukshund må regnes som stort.

Rasen ble utstilt for første gang i London i 1862. Den vant «best in show» for første gang i 2009, ved Westminster Kennel Club. Rasen er sparsomt utbredt, og avlsmaterialet begrenset.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Sussex spanielen oppstod som en lokal spanielvariant i grevskapet i Hastings, Øst-Sussex og dens opprinnelse kan spores tilbake til 1795. Mr. W. Fuller, greve av Rosehill Park, begynte på slutten av 1700-tallet å avle fuglehunder som skulle kunne jobbe i områder hvor terrenget var røft, eller hvor skog eller kratt var svært sammenvokst og vanskelig å bevege seg i. Fuller krysset sammen flere forskjellige raser, inkludert den nå utdødde Norfolk spaniel, Field Spaniel, Engelsk springer spaniel og Clumber spaniel. Sussex spaniel ble avlet spesielt for dens egenskap med å bjeffe for å varsle jegeren, en egenskap som ofte var mangelfull hos andre raser på den tiden Sussex spaniel oppstod.

Sussex spaniel var en av de ti første rasene som ble nedskrevet i den amerikanske kennelklubbens (American Kennel Club) stambok, i 1884. Den lille populariteten rasen hadde oppnådd forsvant i 1940-årene. Under andre verdenskrig stoppet all avl på Sussex spaniels. Den engelske oppdretteren Joy Freer greide å redde noen få hunder, og alle dagens Sussex spaniels stammer fra hundene som Freer reddet. I 1947 var kun ti eksemplarer av Sussex spaniel registrert i den britiske kennelklubben; The Kennel Club.

I 2004 ble den registrert som «Vulnerable Native Breed» av den britiske kennelklubben. Det har blitt drevet aktive forsøk på å fremme rasens popularitet.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

En Sussex spaniel som vinner «best in show», 2009, Westminster Kennel Club show

Sussex spaniel er nå mer populær i USA enn i noe annet land, hvis kennelklubber anerkjennes av FCI. Til tross for at den stammer fra Storbritannia, er Sussex Spaniel den nest minst populære spanielrasen. I 2009 ble det registrert kun 56 eksemplarer, bare Field Spaniel hadde et lavere antall, med 51 registrerte eksemplarer i 2009. Sammenlignet ble det i Storbritannia i 2009 registrert 12 700 Engelsk springer spaniels, og 22 211 Cocker spaniels. Det lave antallet har lenge vært et diskutert tema, da Sussex spaniel er en svært egnet rase til mange forhold. Lydig, barnevennlig og intelligent.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sussex spaniel er en lav, kompakt hund og ligner i utseende til en Clumber spaniel. Den har en mankehøyde på 33-38 cm og en vekt på 16-20 kg. Den har et rektangulært utseende.[1] Til sammenligning har Clumber spaniel en skulderhøyde på 43-51 cm og veier 25-39 kg.[2] En av de mest fremtreende egenskapene er dens gyldne, leverfargede pels.[3] Historisk sett har det eksistert både sort og sandfarget pels, men den gyldne leverfargen er den eneste godkjente standarden for Sussex spaniel i dag.[4] Pelsen er forholdsvis tykk, med underpels, og har en bølgete fremtoning[1]. Som spaniels flest er det tykkere pels på brystet, bena og ørene. Øynene er hasselnøttfarget. De silkemyke ørene som er typisk for spaniels, er uten underull.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Tegning av to Sussex spaniels fra 1859

Sussex spaniel er en rolig rase, men kan vise entusiasme. Det er en rase som trives rundt mennesker og er en utmerket familiehund, da den er rolig og vennlig overfor barn. Den kan likevel vise beskyttelsesinstinkter overfor familien. Sussex spaniel har blitt en svært populær rase til bruk som terapihund. De er også meget dyktige jakthunder, og tar lydighetstrening lett. De er intelligente og oppvakte, og kan brukes til mange ulike aktiviteter. Sussex spaniel er den eneste spanielen som gir los når et dyr har blitt felt.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Sussex spaniel har i dag svært omfattende bruksområder som inkluderer apporterende fuglehund, stående fuglehund, jakthund generelt, selskapshund, terapihund, sporhund og narkotikahund. Den er også svært velegnet for å arbeide gjennom kratt og underskog. Fordi Sussex spaniel er en oppvakt og intelligent hund, trenger den noe stimulering for å ikke kjede seg og bli rastløs.

Annet[rediger | rediger kilde]

«Hybridisering»[rediger | rediger kilde]

Sussex spaniel krysses av og til med Clumber spaniel og Field spaniel, som begge er ganske like av utseende. Field spaniel har noe lengre ben og Clumber spaniel en kortere og mer kompakt kropp. Sistnevnte veier dessuten noe mer en Sussex spaniel. Noen slike krysninger er gjort bevisst for å unngå arvelige belastninger som følge av innavl, da rasen har liten genetisk spredning. Kysninger skjer også ved feiltagelser, siden disse tre rasene er relativt like. Som regel i forbindelse med avl på jakthundlinjer.

Helse[rediger | rediger kilde]

Sussex spaniel ca 1915

Rasen er generelt frisk, med en levetid på ca 12 år. Hofteleddsdysplasi, en genetisk misdannelse i hofteleddet, har dessverre opptrådt i rasen, noe som har svekket dens kompakte kropp, men regnes ikke for å være alvorlig svekket. Undersøkelser utført av «Orthopedic Foundation For Animals» har funnet ut at 41 % av britiske Sussex spaniels lider av en eller annen form for problemer angående hoftene. Britiske Sussex spaniels har dessverre pådratt seg en del sykdommer tilfelles med andre typer spaniels, som hjerteproblemer og spinal skiveprolaps.

Et annet, vanlig problem med Sussex spaniel er at de lett pådrar seg ytre ørebetennelse, noe som har sammenheng med de lange, pelsfylte ørene som ofte holder på fuktighet. Dette gjør at de er mer utsatt for infeksjoner enn raser med spisse ører. Infeksjonene kan være forårsaket av en rekke grunner, inkludert midd, sopp, eller generelt med smuss og bakterier. Behandlingen er relativt enkel og kan være alt fra reseptbelagt antibiotika til ikke reseptbelagte desinfeksjonsprodukter

Valping fører noen ganger vanskeligheter og krever ofte keisersnitt for vellykket levering av valpene.

Hjerteproblemer hos rasen inkluderer vanskeligheter med pulmonalklaffen, som er den vanligste av de medfødte hjertefeilene som opptrer i Sussex spaniel, pulmonalstenose, en tilstand hvor det oppstår en innsnevring i lungepulsåren.

Hos de fleste dyr med disse problemene har ventilen feil format, som får hjertet til å pumpe blod rundt i kroppen atskillig raskere enn normalt. Resultatet av denne tilstanden kan være økt mengde væske i hjertekamrene, fortykkelse av hjertemuskelen, kjent som ventrikkel hypertrofi, som fører til eventuell hjertesvikt.

Ductus arteriosus kan også opptre hos rasen. Det er en tilstand der en liten blodåre kobler to større arterier. Det kan føre til komplikasjoner omkring blodtilførselen til lungene. Denne tilstanden opptrer også i American staffordshire terrier.

Fallots tetrade (fins artikkel om på nynorsk) er en hjertefeil som sjelden finnes i Sussex spaniels, men det har likevel vært rapportert problemer relatert til fallots tetrade. Tilstanden er vanlig i Keeshond og Engelsk bulldog. Feilen består faktisk av fire forskjellige lidelser, hvilket inkluderer allerede nevnte pulmonalstenose.

Ventrikkelseptumdefekt (fins artikkel om på nynorsk) er en defekt eller mangel hvor det er hull i veggen av hjertet, mellom to ventrikler, som transporterer blod fra venstre til høyre side av hjertet. Hvorvidt hunden blir påvirket avhenger av alvorlighetsgraden som tilstanden har. Symptomer hos valper er en generelt manglende evne til å vokse og evnen til å ta imot lydighetstrening. Behandling fungerer på ca 50 % av alle tilfellene.

En annen vanlig tilstand er skiveprolaps. Hunden kan oppleve symptomer som varierer i omfang, alt fra mildt ubehag i rygg og nakke, til lammelse av lemmer, tap av følelse, og tap av blære- eller tarmkontroll. Det er mest sett i midten av ryggen, men kan oppstå hvor som helst langs ryggraden. Milde tilfeller som ikke resulterer i lammelse kan behandles medisinsk, ved å plassere hunden en kasse, bur, eller tilsvarende, for å begrense bevegelsesaktiviteten for noen uker, ofte i kombinasjon av smertestillende. Kirurgi kan gjenopprette følelse i hundens ben etter lammelser, men suksessraten er avhengig av hvor alvorlig tilstanden var i utgangspunktet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Smith, Steve (2002). The Encyclopedia of North American Sporting Dogs: Written by Sportsmen for Sportsmen. Willow Creek Press. s. 136. ISBN 978-1572235014. 
  2. ^ Smith, Steve (2002). The Encyclopedia of North American Sporting Dogs: Written by Sportsmen for Sportsmen. Willow Creek Press. s. 128. ISBN 978-1572235014. 
  3. ^ Sussex Spaniel: AKC Breed Standard. raritiesinc.ca. Arkivert fra originalen October 27, 2007. Besøkt 21. november 2009.
  4. ^ Lee, Rawdon B. (2008). A History And Description Of The Modern Dogs (Sporting Division) Of Great Britain And Ireland. Buchanan Press. ss. 453–459. ISBN 978-1443750455. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Sussex spaniel – bilder, video eller lyd