Surnadal
| Surnadal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Status | kommune | ||
| Innbyggernavn | surndaling | ||
| Grunnlagt | 1837 | ||
| Adm. senter | Skei | ||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 1 366,05 km²[3] 1 315,01 km²[2] 51,04 km²[2] | ||
| Befolkning | 5 912[4] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 4,5 innb./km² | ||
| Antall husholdninger | 2 549 | ||
| Kommunenr. | 1566 | ||
| Målform | Nynorsk | ||
| Nynorskandel | 79,7 % (2016) | ||
| Høyeste topp | Snota (1669,1 moh.)[1] | ||
| Nettside | nettside | ||
| Politikk | |||
| Ordfører | Hugo Pedersen (Sp) (2023) | ||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||
 | |||
 Surnadal 62°56′51″N 8°46′12″Ø | |||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||
Surnadal er en kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal. I nord grenser den mot Heim, i øst mot Rindal, i sør mot Oppdal, og i sørvest mot Sunndal. Over fjorden i nordvest ligger Tingvoll kommune. Administrasjonssentrumet heter Skei.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Kommunen består av flere daler der Surnadalen er hoveddalen. De mindre dalene er Bøverdalen, Settemsdalen, Østbødalen og Todalen. Kommunen har flere fjorder, fra nord til sør, Bøfjorden og Åsskardfjorden, Hamnesfjorden, Surnadalsfjorden, Stangvikfjorden og Todalsfjorden. Surnadal kommune ligger ved foten av Trollheimen sammen med flere kommuner i området. Fra Surnadal strekker det seg flere seter- og fjelldaler langt inn i sentrum av Trollheimen. Naturen er vid med skog, fjorder og fjell. Det høyeste fjellet er Snota, 1669 moh. Elva Surna renner gjennom Surnadal fra Rindal og vestover før den renner ut i Surnadalsfjorden ved Surnadalsøra. Surna er rik på laks, som er et av bygdas trekkplaster.
Historie[rediger | rediger kilde]
Surnadal ble etablert som Surnadal formannskapsdistrikt i 1837. I 1858 ble kommunen delt da Rindal ble skilt ut som eget herred. Surnadal hadde 3 105 innbyggere etter fradelingen.[5]
- 1. januar 1877 ble en del av Stangvik kommune med 50 innbyggere overført til Surnadal.[5]
- I 1879 ble en del av Surnadal med 83 innbyggere overført til Stangvik.[5]
- 1. januar 1886 ble gården Møklegjerdet med 29 innbyggere overført fra Stangvik til Surnadal.[5] 1. januar 1897 skjedde det samme med gården Sjøflot i Stangvik som hadde 27 beboere.[5]
- 1. januar 1965 ble Surnadal og Åsskard kommuner samt det meste av Stangvik slått sammen til den nye Surnadal kommune.[5]
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Tettsteder og grender[rediger | rediger kilde]
Kommunen har to tettsteder, Skei/Surnadalsøra og Glærem, men det fins flere grender i kommunen, blant andre Bøverfjorden, Bøfjorden, Kvanne, Mo, Stangvik og Todalen.
Skoler[rediger | rediger kilde]
Det er fem offentlige barneskoler og en ungdomsskole i kommunen;
- Bæverfjord oppvekstsenter – 11 elever
- Mo oppvekstsenter – 42 elever
- Stangvik oppvekstsenter – 68 elever
- Todalen oppvekstsenter – 26 elever
- Øye skule – ca. 350 elever
- Surnadal ungdomsskole – 270 elever
I tillegg ligger Surnadal videregående skole og Nordmøre Folkehøgskule i kommunen.
Kirker[rediger | rediger kilde]
Stangvik og Surnadal prestegjeld hører innunder Indre Nordmøre prosti og Møre bispedømme.
| Prestegjeld | Kirke | Byggeår |
|---|---|---|
| Stangvik prestegjeld | Stangvik kirke | 1896 |
| Todalen kirke | 1861 | |
| Åsskard kirke | 1876 | |
| Surnadal prestegjeld | Mo kirke | 1728 |
| Ranes kirke | 1868 | |
| Øye kirke | 1871 |
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Det milde klimaet og jordsmonnet gjør Surnadal til en god landbrukskommune. De viktigste næringsveiene i kommunen er jordbruk, skogbruk, industri og turisme. De største industribedriftene finnes innen treforedling, plastindustri og møbelindustri. Handel og service-tilbudet er godt utbygd og hovedkontoret for senterkjeden Amfi ligger i bygda. Surnadal har ferjeforbindelse med Sunndal. Fylkesvei 65 går i retning Orkanger. Surnadal har også Norges eneste musefellefabrikk (Norbørst), produksjon av småfly (Microfly Produkt) samt en av Norges ledende Wimax-tilbydere (Svorka Aksess). Her ligger det også en dørfabrikk som produserer dører i aluminium og glassfiber i stedet for tradisjonelle laminatdører. (Kvanne Industrier).
Kommunen hadde også slakteri og meieri. Slakteriet ble lagt ned, mens meieriet flyttet produksjonen til Rindal, og ble senere lagt ned. Både slakteriet og meieriet lå på Skei.
Rutebilselskaper fra Surnadal har også spilt en stor rolle for kollektivtrafikken i Møre og Romsdal. Surnadal Billag etablerte i 1935 Mørelinjen. Det var en samarbeidsrute om bussruter mellom Trondheim og de tre Mørebyene. I 1975 byttet Surnadal Billag navn til Mørelinjen AS.
Kultur[rediger | rediger kilde]
Surnadal kommune har et rikt kulturliv med cirka 140 lag og foreninger. I tillegg har kommunen idrettshall, svømmehall og anlegg for friidrett. Et lite stykke fra sentrum ligger Nordmarka skisenter, som har lang snøsesong. Sæterlia alpinsenter ligger like ved kommunesentert på Skei.
På Skei ligger også Surnadal Kulturhus, med variert kulturtilbud presentert både fra scene og kinolerret. Kulturhuset inneholder også bibliotek og kulturskole.
Surnadal er hjembygda til den nasjonalkjente dikteren Hans Hyldbakk, som har vært med å gi bygda sterke kulturtradisjoner. Årlig arrangeres kulturarrangementet «Vårsøghelga», som har fått navnet sitt etter Hyldbakk sitt mest kjente dikt, «Vårsøg». Surnadal Hotell skiftet også navn til Vårsøg Hotell i 2008.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Surnadal.
Kommunestyrevalget 2023[rediger | rediger kilde]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Senterpartiet | 26,4 | −19,6 | 755 | −641 | 8 | −5 | 2 |
| Høyre | 26,3 | +18,8 | 753 | +526 | 7 | +5 | 3 |
| Arbeiderpartiet | 25,2 | −4,7 | 721 | −185 | 7 | −1 | 3 |
| Fremskrittspartiet | 8,6 | +2,4 | 247 | +59 | 2 | 1 | |
| Miljøpartiet De Grønne | 7,8 | +2,5 | 222 | +61 | 2 | +1 | |
| Rødt | 3,6 | +3,6 | 103 | +103 | 1 | +1 | |
| Sosialistisk Venstreparti | 2,1 | −0,5 | 61 | −18 | −1 | ||
| Andre | −2,5 | −77 | |||||
| Valgdeltakelse/Total | 61,4 % | 2 890 | 27 | 9 | |||
| Ordfører: Hugo Pedersen (Sp) | Varaordfører: Annett Ranes (Ap) | ||||||
| Merknader: Kilde: [6][7] | |||||||
Kjente personer fra Surnadal kommune[rediger | rediger kilde]
- Gisle Sursson (ca. 950-977).
- Ole Andreas Lindeman (1769-1857), organist og musikkpedagog
- Olaus Jeldness (1856-1935), norskamerikansk forretningsmann og skipionér
- Leif Halse (1896–1984), forfatter
- Hans Hyldbakk (1898–2001), dikter
- Kaare Espolin Johnson (1907–1994), billedkunstner
- Kalla Skrøvseth (1913–1997), maler
- Helge Seip (1919–2004), politiker, statsråd (V) og sjefredaktør av Dagbladet
- Sverre Årnes (f. 1949), forfatter
- Jon Arne Mogstad (f. 1950), billedkunstner og professor
- Henning Sommerro (f. 1952), komponist
- Rune Gjeldnes (f. 1971), polfarer
- Jenny Klinge (f. 1975), stortingsrepresentant (Sp) fra 2009
- Tone Søyset Døving (f. 1975), musiker
- Tiger Garté (f. 1982), forfatter
- Øystein Aarseth (1968-1993), musiker
- Torstein Snekvik (f. 2000), musiker
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ a b c d e f Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, mai 1999
- ^ valgresultat.no
- ^ «Kommunestyret (19.10.2023)». Surnadal kommune.
