Supreme Commander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Supreme Commander
UtviklerGas Powered Games
UtgiverTHQ
DistributørSteam
Humble Store
GOG.com
DesignerChris Taylor
KomponistJeremy Soule
PlattformMicrosoft Windows
UtgivelseEU 16. februar 2007
NA 20. februar 2007
SjangerSanntidsstrategi
ModusEnspiller, flerspiller
Aldersgrense12 år
FormatDVD-DL
Nettstedwww.supremecommander.com

Supreme Commander, eller SupCom, (norsk: «Øverstkommanderende») er et sanntidsstrategivideospill designet av Chris Taylor og utviklet av hans selskap Gas Powered Games. Det regnes som den «åndelige etterfølgeren» til Taylors tidligere spill Total Annihilation,[1] som har blitt regnet blant verdens beste strategispill.[2] Spillet ble først kunngjort i august 2005-utgaven av spillmagasinet PC Gamer,[3] og ble gitt ut 16. februar, 2007 i Europa og 20. februar, 2007 i Nord-Amerika. En utvidelsespakke ble kunngjort 28. juni samme år.[4]

Supreme Commander går ut på å bruke enorme «mecher» kalt «Armored Command Unit»-er (eller «ACU»-er) til å bygge baser, for deretter å oppgradere virtuelle soldater for å nå høyere teknologinivåer, og erobre motstandere. Spillet er satt i fremtiden, og spillere kan kommandere en av tre nasjoner: «Aeon Illuminate,» «Cybran Nation,» eller «United Earth Federation.» Supreme Commander ble godt mottatt av kritikere, og har en Metacritic-rangering av 86 av 100.[5]

Gameplay[rediger | rediger kilde]

Supreme Commander er sentrert rundt «Armoured Command Unit»-er, enorme «mecher» som er designet for transport gjennom kvanteporter over hele galaksen. «ACU»-ene inneholder alle materialer og blåkopier til å skape en robotisk armé i løpet av timer, kun ved hjelp av en planets naturlige ressurser. Alle enheter i spillet, bortsett fra «Commanders» og «Support Commanders,» er mekaniske.

Alle enheter og bygninger tilhører et av fire teknologinivåer. Spillere får tilgang til enheter av høyere kvalitet ved å oppgradere bygninger og produsere avanserte ingeniører. Det første teknologinivået er tilgjengelig ved begynnelsen av spillet og består av små, relativt svake enheter og bygninger. Det andre nivået oppgraderer en spillers egenskaper kraftig, spesielt innenfor baseforsvar og skjold, og introduserer bedre versjoner av enheter fra det første nivået. Det tredje nivået har særdeles kraftige enheter designet spesielt for å bryte gjennom baseforsvar. Det fjerde, «eksperimentelle» nivået inkluderer enorme konstruksjoner som krever et stort antall ressurser og mye tid å produsere. Disse kraftige enhetene kan potensielt snu en kamp i spillerens favør.

Supreme Commander inkluderer en variert AI for enspillerkamper mot datastyrte motstandere. De typiske «Easy»- og «Normal»-modusene er til stede, men vanskelighetsgraden «Hard» kommer i tre former: «Horde AI,» der AIen forsøker å sverme spilleren med store mengder lavnivåenheter; «Tech AI,» som forsøker å oppgradere sine enheter så fort som mulig og angripe spilleren med avanserte hærer; og «Balanced AI» som forsøker å balansere de to. Enspillerkampanjen består av atten oppdrag, seks for hver nasjon. Spilleren er en uerfaren hærfører som spiller en nøkkelrolle i sin nasjons kampanje for å avslutte «den Uendelige Krigen.» Selv om spillet har et lavt antall kampanjeoppdrag, kan hvert oppdrag ta timevis å gjennomføre. Når spilleren oppnår mål, utvides spilleområdet (noen ganger dobles eller triples det), og nye mål blir avdekket.

Ressurser[rediger | rediger kilde]

Spillet har to typer ressurser: energi og masse.[6] De anskaffes for det meste ved å bygge kraftverk hvor som helst, og masseekstraktorer på begrensede massedepositum. Konstruksjonsenheter kan samle energi ved å ta det fra organisk avfall, og masse fra steiner og ødelagte enheter. Det er også mulig å produsere masse fra store mengder energi ved hjelp av massefabrikker. Hver spiller har en viss mengde lagringsplass for ressurser, men dette kan bli utvidet ved å bygge lagere.

Et «nærhetssystem» sørger for at enkelte bygninger får positive effekter ved å bli bygd opptil andre.[7][8] Energibrukende bygninger bruker mindre energi når de bygges ved siden av kraftverk, og kraftverk produserer mer energi når de bygges inntil energilagere. Fabrikker bruker både mindre energi og masse når de blir bygd nær kraftverk og massefabrikker/ekstraktorer.[7]

Krigføring[rediger | rediger kilde]

Supreme Commander bruker et «strategisk zoom»-system som lar spilleren zoome ut langt nok til å se hele kartet på skjermen, da det ligner på et «minmap,» med individuelle enheter representert av ikoner.[6] Spillere kan også zoome inn nært nok til at større enheter som slagskip fyller mesteparten av skjermen. Dette systemet sørger for at Supreme Commander takler store mengder enheter og enorme kart. En spiller kan operere med så mye som tusen enheter på en gang, noe som kan resultere i store slag med tusenvis av enheter på slagmarken.

En slagskipenhet er mye større enn en ubåt[8], slik det også er i virkeligheten – et amerikansk Iowa-klasse slagskip er nesten fem ganger så stort som en tysk Type 212 ubåt.[9][10] For å klare dette bruker Supreme Commander terreng i full 3D som blir tesselert mens kameraet flyttes rundt. Både enheter og kart er særdeles detaljerte, noe som skyldes at begge bruker teknikken normal mapping. Sent i spillet kan de større «eksperimentelle» enhetene, som Cybran Nations «Monkeylord,» en enorm edderkopp-formet angrepsenhet, faktisk knuse mindre enheter.[8]

På grunn av det store antallet planeter kolonisert av menneskeheten i miljøet, tar kamper plass i en rekke forskjellige miljøer og klimaer, fra ørkener til arktiske områder.[11][12][13] Relativt nye teknologier i moderne krigføring brukes ofte i Supreme Commander. For eksempel kan spillere bruke stealthteknologi og både taktiske og strategiske rakettforsvar. Spillets fergesystem anses som nyskapende;[14] lufttransporter kan beordres til å bruke fergeruter. Andre enheter kan kommanderes til å bevege seg til fergepunkter, og deretter bli automatisk transportert langs fergeruten av lufttransporter. Kombinert med evnen til å utstede detaljerte bestillinger fra fabrikker, kan spillere produsere enheter langt fra frontlinjene og få dem automatisk transportert til striden.[14] Ved å holde inne «shift»-knappen kan spillere se alle ordene de har utstedt, noe som likner et strategisk kart. Ved å bruke dette kan man lett endre på gamle ordre, hvilket gir muligheten til å endre planer raskt. Videre kan enheter beordres til å utøve koordinerte angrep mot fiender. Denne ordren koordinerer enhetenes ankomsttid til fienden ved å automatisk justere farten til enhetene.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Miljøet til Supreme Commander er en fremtid der menneskeheten har muligheten til å reise gjennom galaksen ved hjelp av kvanteporter, portaler som transporterer romskip til destinasjoner opptil flere lysår unna.[15] Alle koloniene grunnlagt av kvantereisende mennesker ble styrt av Earth Empire, helt til hendelsene som skapte Cybran Nation og Aeon Illuminate ødela riket, og den Uendelige Krigen mellom disse sidene begynte.

Nasjoner[rediger | rediger kilde]

Supreme Commander revolverer rundt tre fiksjonelle nasjoner, som alle har vidt forskjellige idéer om menneskehetens fremtid.

United Earth Federation (eller UEF) representerer interessene til en forent stat basert på Jorda. UEF ble grunnlagt etter Earth Empires fall, og ønsker å gjenforene menneskeheten og gjenopprette Jordas kontroll over galaksen.[16] Deres samfunn og militære taktikker ligner vårt moderne samfunn i større grad enn Cybran Nation og Aeon Illuminate. Nasjonens aksept av en form for slaveri og deres ideologi om tvungen enhet gir UEF en mørkere side.[17]

Cybran Nation består av «symbionter,» mennesker hvis hjerner har blitt mekanisert og forbedret med implanterbar teknologi; viktigst av disse er deres mutualistiske kunstige intelligens (i tillegg til diverse andre egenskaper). Cybran slåss for å frigjøre andre symbionter fra United Earth Federation.[18] Nasjonen ledes av den briljante dog eksentriske Dr. Brackman, som designet den kybernetiske teknologien bak symbiontene, og som blir ansett som en farsfigur av dem.[19]

Aeon Illuminate har sine røtter i den ekspansjonistiske «gullalderen» til Earth Empire. Nasjonen består av etterkommere av de første menneskene som møtte intelligent utenomjordisk liv; et fredelig og høyt avansert samfunn kalt Seraphim, som introduserte kolonistene til sin filosofi, kalt «The Way.» På grunn av xenofobi blant innbyggerne i det gamle Earth Empire brøt det snart ut en konflikt med Seraphim, som ble utryddet. Kolonistene på planeten, som hevdet å være «disipler» av Seraphim, grunnla en nasjon basert på deres lærdom.[20] Ironisk nok begynte Aeon Illuminate snart et angrep på galaksen, i et forsøk på å renske den for alle som ikke delte deres tro.[21]

Handling[rediger | rediger kilde]

På starten av enspillerkampanjen har krigen mellom de tre nasjonene vart i over tusen år. Hver av nasjonene har sine egne problemer: UEF er tynnstrekt i krigen, Cybran er tallmessig underlegne, og Aeons leder skaper uro. Kampanjen fokuserer på et våpen under konstruksjon av UEF, kalt «Black Sun,» som kan ødelegge hele planeter. Hver side kan modifisere våpenet til sitt formål. Cybran planlegger å bruke det til å ødelegge kvanteportnettverket, mens Aeon vil bruke det til å sende en melding om fred til alle mennesker. Spilleren kan fullføre enspillerkampanjen med hver av nasjonene, med vidt forskjellige utfall.

Å fullføre UEFs kampanje fører til at «Black Sun» ødelegger nøkkelplanetene til både Aeon og Cybran, hvilket avslutter den tusenårige krigen. UEF leder galaksen inn i en ny æra med menneskelig styre.[22]

Cybran-kampanjen ender med at QAI, en ekstremt intelligent og kraftig kunstig intelligens, sprer et kvantevirus og frigjør alle symbiontene under UEFs kontroll. Viruset kobler ut alle kvanteportene i galaksen, hvilket stopper alle kvantereiser i fem år, noe som gir Cybran Nation muligheten til å vokse uten å bli angrepet av fiender.[23]

På slutten av Aeon Illuminates kampanje blir «Prinsessen» (Aeons leder) en del av kvanteportnettverket. Dette gir henne mulighet til å snakke telepatisk til alle mennesker, og hun formaner alle tre nasjoner til å legge ned sine våpen. Alle tre nasjonene inngår en fredsavtale etter denne beskjeden.[24]

På slutten av enspillerkampanjen har hver nasjon hver sin «teaser»-slutt, som hinter til en ny fiende for utvidelsespakken. Cybrans sluttfilm viser at QAI kaller inn uidentifiserte fiender. Aeons slutt viser at Prinsessen åpner øynene sine i sjokk og utbryter «…nei!», mens UEFs slutt viser mange uidentifiserte radarobjekter som dukker opp i nærheten av «Black Sun.»

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Før utgivelsen[rediger | rediger kilde]

Supreme Commander var høyt avventet av pressen. Store videospillnettsteder skrev mange artikler om spillet før det ble utgitt: GameSpot skrev atten,[25] IGN skrev åtte,[26] og GameSpy fem.[27] Kartet «Seton's Clutch» ble ofte vist fram i artikler,[28] [29] så tidlig som september 2005.[30] Kartet ble brukt til å vise en kamp mellom Cybran og UEF, hvor en «Monkeylord»-enhet ødelegger flere UEF-kontrollerte stridsvogner. Under E³-messen ble kartet videre brukt til å vise Aeon Illuminate skyte atomraketter på UEFs base.[28] Supreme Commander vant flere priser før det ble utgitt, alle sammen for Gas Powered Games presentasjoner av spillet på E³,[31] blant annet «GameCritics Best Strategy Game Award»,[32] IGNs «best upcoming PC game award»,[33] og IGNs «Editor's Choice Award».[34] Andre priser ble tildelt Supreme Commander av GameSpy, GameSpot, Games Radar, Voodoo Extreme og 1UP.[35]

Etter utgivelsen[rediger | rediger kilde]

Den første anmeldelsen av Supreme Commander ble skrevet av PC Gamers Dan Stapleton. Han roste spesielt spillets «strategiske zoom»-funksjon, og uttrykte sin avsky for det neste spillet som ikke inkluderte dette. Toskjermsmoduset ble høyt ansett, designet av oppdragene ble rost, og spillets handling ble anerkjent. Anmelderen trakk noen poeng på grunn av spillets høye systemkrav. Spillet ble skjenket PC Gamers «Editor's Choice Award» med en poengsum på 91%.

En av de tidligste nettanmeldelsene ble skrevet av Eurogamers Alec Meer.[36] Nyskapende funksjoner som toskjermsmoduset ble rost i anmeldelsen, og spillets fokus på skala gjorde et positivt inntrykk. Meer syntes at Supreme Commander «føltes som hardt arbeid,» og at med fokuset på stor skala ble detaljer oversett. Til tross for dette fikk spillet en særdeles god poengsum på 9/10. IGN ga Supreme Commander 9 av 10 poeng.[37] «Strategisk zoom»-funksjonen ble igjen rost, men de høye systemkravene og noen problemer med marineenheters kunstige intelligens ble kritisert – enhetene fant fram til deres destinasjon, men valgte ikke alltid de mest effektive rutene. IGN Storbritannia, derimot, var mindre positive, men ga likevel spillet poengsummen 8,9/10.[38] Anmelderen var ikke imponert over spillets grafiske brukergrensesnitt, og var enig i problemene nevnt av internasjonale IGN.

Til motsetning ga GamePros australske utgave en negativ anmeldelse av spillet, og ga det en poengsum på 5 av 10.[39] Anmelderen mente Supreme Commander var et overambisiøst spill, med utøvelse (målt i bildefrekvens) som et stort negativt punkt. Videre ble det påpekt at spillet gradvis gikk saktere mens man spilte, og at dette ble forverret når man holdt inne «shift»-knappen.

Anmeldelser på andre språk enn engelsk var også generelt positive. Den tyske anmelderen Heiko Klinge ga Supreme Commander en poengsum på 82 av 100. Spillets størrelse ble satt pris på, men anmelderen syntes spillet hadde en noe bratt lærekurve.[40] Den franske spillsiden Jeux PC ga Supreme Commander en poengsum på 17 av 20. Spillet ble ansett som bra i det store og hele, men ytelsen på eldre systemer var et negativt punkt.[41] Det nederlandske nettstedet Gamer.nl ga spillet 8 av 10 poeng. Nesten alle aspekter av spillet ble likt, men anmelderne mente at den bratte lærekurven og den store innsatsen som trengtes for å spille betydde at Supreme Commander ikke var «et spill alle kan spille.»[42] Supreme Commander ble stort sett møtt med positive anmeldelser, og spillet har en Metacritic-rangering av 86 av 100.[5]

Utvidelsespakke[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Supreme Commander: Forged Alliance

Ifølge nettstedet Eurogamer planlegger THQ å slippe en frittstående utvidelsespakke i november 2007, kalt Supreme Commander: Forged Alliance. Utvidelsespakken vil inneholde flere forbedringer til spillmotoren som vil la det kjøre raskere samt forbedre grafikken. Forged Alliance vil introdusere nye måter å krigføre på, som orbitale installasjoner og informasjonskrigføring, i tillegg til over 100 nye enheter og en ny nasjon, «Seraphim.» Utvidelsespakken vil bli utgitt som et frittstående spill.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Supreme Commander Q&A - What Makes Supreme Commander Unique?». GameSpot. 30. september 2005. Besøkt 24. juli 2007. 
  2. ^ «Top Ten Real-Time Strategy Games of All Time». GameSpy. 1. mars 2004. Besøkt 24. juli 2007. 
  3. ^ Ukjent (2005). «Supreme Commander preview». PC Gamer (139): 24–44. 
  4. ^ a b Tom Bramwell (28. juni 2007). «THQ unveils Supreme Commander: Forged Alliance». Eurogamer. Besøkt 24. juli 2007. 
  5. ^ a b «Supreme Commander (PC: 2007): Reviews». Metacritic. Arkivert fra originalen 6. mars 2010. Besøkt 24. juli 2007. 
  6. ^ a b John Keefer (8. juli 2005). «Supreme Commander Interview». GameSpy. Besøkt 27. mai 2007. 
  7. ^ a b Matthew Rorie (2007). s. 5
  8. ^ a b c Dan Adams (30. september 2005). «Supreme Commander Interview». IGN. Arkivert fra originalen 10. august 2007. Besøkt 25. juli 2007. 
  9. ^ Ben M. Schorr. «USS Missouri (BB-63) Frequently Asked Questions». FactPlace.com. Arkivert fra originalen 31. mai 2006. Besøkt 16. desember 2006. 
  10. ^ «Uboote Klasse 212A» (tysk). Besøkt 8. oktober 2006. 
  11. ^ Dave «Fargo» Kosak (8. juli 2005). «Supreme Commander: Warfare in the Air». GameSpy. Besøkt 26. juli 2007. 
  12. ^ Dave Fargo» Kosak (8. juli 2005). «Supreme Commander: Warfare on Land». GameSpy. Besøkt 26. juli 2007. 
  13. ^ Dave «Fargo» Kosak (8. juli 2005). «Supreme Commander: Warfare at Sea». GameSpy. Besøkt 26. juli 2007. 
  14. ^ a b Matthew Rorie (2007). s. 6
  15. ^ Cam Shea (22. januar 2007). «The World of Supreme Commander: A tale of three factions». IGN. Besøkt 25. juli 2007. 
  16. ^ Matthew Rorie (2007). s. 2
  17. ^ «Supreme Commander Designer Diary #1 - History of the United Earth Federation». GameSpot. 8. juni 2006. Besøkt 25. juli 2007. 
  18. ^ Matthew Rorie (2007). s. 3
  19. ^ «Supreme Commander Profile Preview - History of the Cybran Nation». GameSpot. 7. juli 2006. Besøkt 25. juli 2007. 
  20. ^ Matthew Rorie (2007). s. 4
  21. ^ «Supreme Commander Profile Preview - History of the Aeon Illuminate». GameSpot. 2. august 2006. Besøkt 25. juli 2007. 
  22. ^ Matthew Rorie (2007). s. 14
  23. ^ Matthew Rorie (2007). s. 23
  24. ^ Matthew Rorie (2007). s. 29
  25. ^ «Supreme Commander for PC Preview». GameSpot. Besøkt 27. juli 2007. 
  26. ^ «Supreme Commander». IGN. Arkivert fra originalen 16. august 2007. Besøkt 27. juli 2007. 
  27. ^ «Supreme Commander». GameSpy. Besøkt 27. juli 2007. 
  28. ^ a b «Supreme Commander E3 presentation - Google Video». SupComUniverse.com. Besøkt 27. juli 2007. 
  29. ^ Jason Ocampo (28. april 2006). «E3 06: Supreme Commander Exclusive Preview - Details on Factions, Gameplay, and the Theater of War». GameSpot. Besøkt 27. juli 2007. 
  30. ^ «Supreme Commander Q&A - What Makes Supreme Commander Unique?». GameSpot. 30. september 2005. Besøkt 27. juli 2007. 
  31. ^ «Supreme Commander Wins Best E3 Strategy Game Award From Industry's Top Game Critics». GameSpot. Besøkt 27. juli 2007. 
  32. ^ «2006 Winners». Gamecriticsawards.com. Arkivert fra originalen 1. juli 2006. Besøkt 25. juni 2006. 
  33. ^ «Top 100 Games». IGN. Arkivert fra originalen 13. desember 2013. Besøkt 16. februar 2007. 
  34. ^ «IGN Review». IGN. Arkivert fra originalen 19. august 2012. Besøkt 16. februar 2007. 
  35. ^ «Gas Powered Games - Awards». Gas Powered Games. Besøkt 23. mars 2007. 
  36. ^ Alec Meer (15. februar 2007). «Review - Supreme Commander». Eurogamer. Arkivert fra originalen 30. oktober 2007. Besøkt 5. mars 2007. 
  37. ^ Charles Onyett (16. februar 2007). «Supreme Commander Review». IGN. Arkivert fra originalen 19. august 2012. Besøkt 4. mars 2007. 
  38. ^ Martin Korda (19. februar 2007). «Supreme Commander UK Review». IGN. Arkivert fra originalen 28. februar 2007. Besøkt 4. mars 2007. 
  39. ^ David Kvasnicka (21. februar 2007). «Supreme Commander». GamePro. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 5. mars 2007. 
  40. ^ Heiko Klinge (mars 2007). «Test: Supreme Commander. Echtzeit-Strategie im Größenwahn» (tysk). GameStar. Arkivert fra originalen 27. mai 2007. Besøkt 24. mai 2007. 
  41. ^ «Test Supreme Commander. La guerre, toujours la guerre.» (fransk). Jeux PC. Arkivert fra originalen 15. mai 2007. Besøkt 24. mai 2007. 
  42. ^ Frans Coehoorn og Guus Bouts (18. februar 2007). «Supreme Commander: Van de eerste indrukken tot een Supreme deceptie?» (nederlandsk). Gamer.nl. Besøkt 24. mai 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikler
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Supreme_Commander&oldid=23937270»