Super Nintendo Entertainment System

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Super Nintendo Entertainment System
ProdusentNintendo
TypeSpillkonsoll
GenerasjonFjerde
UtgittJP 21. november 1990
NA 13. august 1991
EU 11. april 1992
AU 3. juli 1992
MediumSNES-spillkassetter
Eksemplarer49,10 millioner[1]
ToppspillSuper Mario World
ForgjengerNintendo Entertainment System
EtterfølgerNintendo 64

Super Nintendo Entertainment System (Super NES eller SNES) er en spillkonsoll utformet og bygget av Nintendo1990-tallet. Den var etterfølgeren til Nintendo Entertainment System i Nord-Amerika og Europa. Den var den største konkurrenten til Sega Megadrive / Sega Genesis i 16-bitersperioden.

Markedshistorie[rediger | rediger kilde]

Utvikling[rediger | rediger kilde]

I 1988 viste styret i Nintendo liten interesse for å utvikle et konkurrerende system da Sega kunngjorde at de var i ferd med å lansere sin 16-biters Sega Genesis. Men da Sega Genesis raskt overtok markedet i Nord-Amerika og Europa grunnet sin overlegne teknologi, bestemte Nintendo seg for å utvikle sitt eget system.

Hiroshi Yamauchi, daværende administrerende direktør i Nintendo, ga ansvaret for å utforme konsollen til Masayuki Uemura. Opprinnelig hadde de planlagt at Famicomen/NESen skulle være et 16-bit system. Men komponentene var for dyre på den tiden og systemet ble et 8-bit system. Denne gangen var komponentene billigere og Nintendo nølte ikke med å lage et kraftigere system.

Utgivelse og salg[rediger | rediger kilde]

Super Famicom-versjonen ble lansert 21. november i 1990 i Japan.

Mange selskaper som hadde kjøpt NES-lisenser kjøpte også SNES-lisenser grunnet suksessen til NES: Square Co., Ltd., Capcom, Tecmo, Konami og Koei. Dette ga Nintendo en fordel i konkurransen.

SNESen ble lansert 1. september, 1991 med en utgangspris på 200 USD. Spillet Super Mario World og to håndkontrollere fulgte med konsollen.

PAL-versjonen av SNES
Den originale nordamerikanske versjonen (ca. 1991)

Det var noen vanskeligheter med utgivelsen av SNES. I motsetning til Super Famicom var den ikke bakoverkompatibel med NESen (som noen Atari-modeller), noe som skapte nøling blant kundene. I tillegg hadde Sega allerede lansert noen veldig populære spill for sin Genesis-konsoll. Et eksempel var Sonic the Hedgehog, som var veldig viktig i markedsføringen av Genesis siden hovedfiguren i spillet var svært populær. Dessuten var Genesis rundt 50 USD billigere enn SNES.

Noen måneder etter den første lanseringen ble Power Set-versjonen av SNESen introdusert. Den hadde ingen spill og bare en håndkontroller og ble solgt i Nord-Amerika for 100 USD. Etterhvert ble den også omdistribuert med forskjellig tilbehør. Et av disse settene ble solgt med Super Game Boy.

Maskinvaren var bare ulik med hensyn til de forskjellige TV-systemene i landene der den ble solgt. Mange australske kassetter kom fra Europa siden begge hadde PAL-systemer. Rollespill måtte bli oversatt til andre språk siden de inneholdt store mengder tekst. Mange actiontitler og førstepersons skytespill trengte ikke mye oversetting siden tekstmengden var langt mindre omfattende.

Til tross for startvansker og at den var bare marginalt bedre teknisk sett, fikk den hjelp av sin familievennlige image og populære hovedpersoner i spill som Mario, og ble dominerende på tidlig 1990-tall. På slutten av 16-bit-perioden hadde Nintendo dobbelt så stort salg av sin konsoll som Genesis.

SNESen hadde et stort bibliotek som inneholdt mange eksklusive titler. Den hadde mange RPG-bestselgere som Final Fantasy VI og Chrono Trigger. Noen SNES-spill er forbedrede versjoner av NES-spill. Noen eksempler er Super Mario All-Stars og Ninja Gaiden Trilogy.

SNESen ble lansert i Storbritannia for 150 GBP i april 1992. Den tyske utgivelsen skjedde noen uker senere. Den europeiske versjonen hadde samme utseende som Super Famicom. Nintendo fikk aldri noe særlig fotfeste i Europa grunnet distribusjonsproblemer, men konsollen var populær i Skandinavia.

Nedturen[rediger | rediger kilde]

Salget av SNESen i Nord-Amerika gikk nedover fra 1996 til 1999 og Sony PlayStation tok mer og mer av markedsandelene. Nintendo avsluttet produksjonen i Nord-Amerika og Europa i 1999. Produksjonen fortsatte helt til september 2003 i Japan.

En omformet SNES, som var lettere i vekt, kom ut i oktober 1997 og ble prissatt til 99,99 USD i USA for å kunne selge til de siste som var interessert i 16-bit-markedet. Konsollen kom med Super Mario World 2: Yoshi's Island. RF-portene og utvidelsesportene var ikke med denne versjonen. Nintendo begynte så å utvikle et arvtaker med hjelp av Sony. Men uenigheter mellom de to bedriftene og Nintendos utelatelse av detaljer om Philips' engasjement i prosjektet gjorde at Sony trakk seg. Sony utviklet heller sitt eget system som ble til PlayStation.

Mange av SNESens populære spill ble overført til Game Boy Advance som er omtrent like kraftig som SNESen. Nintendo 64 ble lansert i 1996 og ble Nintendos offisielle flaggskip.

Emulering[rediger | rediger kilde]

Som sin forgjenger hadde SNESen fortsatt interesse blant sine fans. Den har fortsatt å blomstre på bruktmarkedet og senere gjennom konsollemulering. Mange spillere oppdaget SNESen etter dens nedtur. SNES fikk samme oppgangsbane som NESen.

Emuleringsprosjekter begynte omkring 1996 med prosjekter som «VSMC» og «Super Pasofami». Ingen av disse varte lenger enn til 1998.

Tidlig i 1998 begynte SNES-entusiaster å programmere en konsollemulator kalt ZSNES. Et år senere begynte utviklingen av rivalen Snes9x.

Nintendo hadde samme stilling til SNES ROM-filer og emulering som de hadde med NESen. De insisterte på at det ikke var noe annet enn åpenbar piratkopiering. Mange har argumentert for å gjøre den lovlig. Argumentene innebar at SNES ikke lenger var i produksjon, skrøpeligheten til kassettene og mangel på visse utenlandske importer av spill. I den nåværende 128-bit-perioden har oppblomstringen av SNES lagt seg en smule.

Til tross for mange rettstrusler og forsøk på å stoppe slike prosjekter og sider, har ikke Nintendos posisjon klart å stoppe utbredelsen av ROM-filer. Etter at konsollen ikke ble produsert lenger, nedgangen i brukthandelen, og Internetts enorme vekst, ble det å finne filene enklere enn det det hadde vært med NESen. De fleste generelle ROM-sidene tilbyr nå filer for SNES.

Mange videospillkritikere ser på SNES-tiden som «videospillenes gullalder».

Maskinvare[rediger | rediger kilde]

Tilbehør[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «IR Information : Sales Data - Hardware and Software Sales Units». Nintendo Co., Ltd. Besøkt 3. juli 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]