Sunnmøre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sunnmøre
LandNorges flagg Norge
SpråkSunnmørsdialekt Rediger på Wikidata
Kart
Sunnmøre
62°09′N 6°20′Ø

Sunnmøre uthevet i rødt.
Kart over Fogderiet Sunnmøre fra 1762. Fogderigrensen tvers over Midøya («Mien») og over sørspissen av Harøya («Haröe») er inntegnet.

Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i nordøst til Romsdal i samme fylke, i syd til Nordfjord i Vestland.og i sørøst til Innlandet. Hornindal i Volda kommune hører tradisjonelt til Nordfjord og Sandøy i Ålesund kommune hører tradisjonelt til Romsdal. Distriktet omfatter 14 kommuner med til sammen 151 400 innbyggere[1] og 5 180 km²[2] som utgjør 55,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer av norrønt: Sunn-Mœri, hvor orddelen møre kommer av norrønt marr, «hav, sjø» og kan tolkes som «landet ved havet». Sunnmøre (norrønt Sunnmǿri eller Sunnmœri) er den sørlige delen, mens Nordmøre (norrønt Norðmǿri) er den nordlige delen.[3][4] På dansk ble det skrevet Søndmør.[5][6]

Sunnmøre har fra gammelt av vært orientert sørover. Sunnmøre lå under Gulatinget og var en del av Bjørgvin bispedømme til 1983.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sunnmøres viktigste by er Ålesund som med 58 509 innbyggere[1] er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Tettstedet Ålesund som omfatter deler av Ålesund og Sula kommuner, er landets niende største og ligger i sin helhet på øyer.[7] Tettstedet Ålesund omfatter omkring en tredjedel av befolkningen på Sunnmøre og er det største mellom Bergen og Trondheim. Sunnmøre har også flere større tettsteder som Ørsta sentrum (Ørstavik), Volda, Sykkylven, Hareid, Valderøy, Stranda, Vatne, Brattvåg, Ulsteinvik og Fosnavåg der de to siste har bystatus. Industrialiseringen, særlig fra og med mellomkrigstiden, medvirket til fremvekst av «bygdebyer» som Langevåg, Ørsta, Ulsteinvik og Sykkylven.[8][9][10]

I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning. Befolkningsveksten var særlig sterk i ytre deler av nordre Sunnmøre med et folketall på omtrent 10 ganger så stort som i 1801, mens indre strøk hadde stillstand i folketallet.[11] [12] Grensen mellom Sunnmøre og Romsdal fogderi gikk over Harøya slik at den sørlige delen av øya hørte til Sunnmøre fogderi og Bjørgvin bispedømme (inntil 1983 da Møre bispedømme ble opprettet).[13][14] Den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune til 1965 da den ble overført til Sandøy. Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden.[15]

Landformer og natur[rediger | rediger kilde]

Geiranger med Geirangerfjorden, som står på UNESCOs verdensarvliste.
Vinterbilde fra Sunnmørsalpene.
Volda, som er kjent for sin høgskole.

Sunnmøre har et forgrenet nettverk av fjorder og sund, den midtre og indre delen er preget av til dels alpine fjell. Fjellene på indre strøk når nesten 2000 meter. Langs kysten er det en rekke større øyer med en stor del av bosetningen blant annet Ålesund by. De indre strøkene har lite jordbruksareal (1-2 % av totalarealet), litt produktiv skog (3-5 %) og består for det meste av fjell og annet areal. De midtre områdene har større andel jordbruksareal (5-10 %) og skog (10-15 %). På øyene Vigra og Giske er opp til en tredjedel av areal jordbruksland.[16][17] Ved kysten har Sunnmøre en naturlig grense ved Stadlandet og mot nord ved Hustadvika.[18] Mange øyer, lange og trange fjorder (blant annet den UNESCO-listede Geirangerfjorden) og fjellområder som Sunnmørsalpene dominerer landskapet. Sunnmøre omfatter i nord landskapet omkring Storfjorden med Hjørundfjorden. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre. Den sørlige delen av Sunnmøre er preget av Voldsfjorden med forgreninger og Sørøyane (særlig Hareidlandet og Gurskøya) som er skilt fra fastlandet av Vartdalsfjorden og Rovdefjorden.[19][20][21][22][23] Flertallet av befolkningen på Sunnmøre bor på øyer, men nesten alle er knyttet til fastlandet via bro eller tunnel. Søre og nordre Sunnmøre har ferjefri veiforbindelse om Grodås der E39 og fylkesvei 60 møtes. Nord- og sørsiden av Storfjorden er bare forbundet med ferje.

Kontinentalsokkelen går 70 km ut fra kysten og skråningen mot dyphavet utenfor kalles Storegga.[16] Det høyeste fjellet på Sunnmøre er Pyttegga (1 999 moh.) i Fjord kommune. Den største øya er Hareidlandet (Ulstein og Hareid kommuner) med 166 km². Øya med størst befolkning er Oksnøya (Ålesund kommune) med 27 341 innbyggere (2014). Største innsjø er Brusdalsvatnet (Ålesund kommune) med 7,48 km².

Historie[rediger | rediger kilde]

Møre-kysten var et av de tidligste isfrie områdene etter siste istid. På Sunnmøre er det funnet bosetninger fra omtrent samme tid som Fosna-funnet på Nordmøre. Samtidig som det var bosetning på kysten fantes det reinjegere i innlandet og i fjellet. I Ålesund by og ved Drynjasundet i (øya Dryna i Misund) er det gjort funn fra 6000-7000 år f.Kr.. I SkjonghellerenValderøya er det funnet 30.000 år gamle bein av fugl, fisk og pattedyr, noe som tyder på at området var isfritt på den tiden.[18]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Møbelindustrien i Stranda-Sykkylven-området er eksempel på «selvgrodd» industri der utviklingen skjedde på tross av mangel på råvarer lokalt (i stor grad med utgangspunkt i P.I. Langlos fabrikk). Ytre Sunnmøre har vært preget av fiskeri (særlig havgående fartøy) og verft-/verkstedindustri blant annet relatert til fiskerivirksomheten. Fremveksten av Ålesund som handelssenter og by var særlig basert på det rike kyst- og fjordfisket. Fiskeriene ga opphav til foredlingsindustri (som tran- og sildeoljefabrikker) og produksjon av fiskeriutstyr.[24][25] Verkstedindustrien, særlig på Sørøyane og i Ørsta, står for flest industriarbeidsplasser på Sunnmøre.[26] Ålesund er Norges største fiskehavn målt i volum landet fisk.[27]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Sunnmøre er inndelt i 13 kommuner, 14 fra 1. januar 2024:

Nr Våpen Navn Adm.senter Flatemål
km²
Målform
1507
Ålesund kommune
Ålesund kommune
 Ålesund Ålesund 632,42 Nynorsk
1511
Vanylven kommune
Vanylven kommune
 Vanylven Fiskåbygd 385,20 Nynorsk
1514
Sande kommune
Sande kommune
 Sande Larsnes 93,21 Nynorsk
1515
Herøy kommune
Herøy kommune
 Herøy Fosnavåg 119,51 Nynorsk
1516
Ulstein kommune
Ulstein kommune
 Ulstein Ulsteinvik 97,18 Nynorsk
1517
Hareid kommune
Hareid kommune
 Hareid Hareid 82,25 Nynorsk
1520
Ørsta kommune
Ørsta kommune
 Ørsta Ørsta 804,43 Nynorsk
1525
Stranda kommune
Stranda kommune
 Stranda Stranda 865,87 Nynorsk
1528
Sykkylven kommune
Sykkylven kommune
 Sykkylven Sykkylven 337,78 Nynorsk
1531
Sula kommune
Sula kommune
 Sula Langevåg 58,50 Nynorsk
1532
Giske kommune
Giske kommune
 Giske Valderøya 40,83 Nynorsk
1577
Volda kommune
Volda kommune
 Volda Volda 876,87 Nynorsk
1578
Fjord kommune
Fjord kommune
 Fjord Sylte 1 190,58 Nynorsk
1580
Haram kommune
Haram kommune
 Haram Brattvåg 261,19 Nynorsk

Endringer i 2020 og 2024[rediger | rediger kilde]

I 2020 ble flere kommuner slått sammen til større enheter:

Den 1. januar 2024 ble Haram utskilt fra Ålesund.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Regionråd:

Prostier i Den norske kirke, alle under Møre bispedømme:

Domsmyndighetsområder, begge underlagt Frostating lagdømme:

Annet:

Befolkningsutvikling[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser befolkningsutviklingen på Sunnmøre i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002.[34]

Kommuner 1769 1801 1855 1900 1950 2001
Giske 946 959 1 393 2 404 3 928 6 431
Haram 1 775 1 805 2 628 4 034 6 900 8 748
Hareid 686 663 864 1 458 3 114 4 784
Herøy 1 156 1 218 2 009 3 387 6 191 8 368
Norddal 1 539 1 373 1 895 2 397 2 485 1 902
Sande 787 829 1 369 2 264 2 982 2 639
Skodje 976 1 050 1 415 1 925 2 168 3 562
Stordal 396 426 575 782 881 1 031
Stranda 2 161 2 138 2 769 3 261 3 997 4 690
Sula 425 428 844 2 637 4 671 7 216
Sykkylven 1 218 1 356 1 858 2 734 4 164 7 433
Ulstein 747 723 955 1 613 3 128 6 650
Vanylven 1 471 1 621 2 389 3 404 4 222 3 899
Volda 2 006 2 054 2 752 4 556 6 418 8 338
Ørskog 618 665 896 1 219 1 373 2 090
Ørsta 2 690 2 776 3 588 5 163 8 097 10 237
Ålesund 2 337 2 351 4 636 14 486 25 659 39 386
Sunnmøre 21 934 22 435 32 835 57 724 90 378 127 404

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Største tettsteder på Sunnmøre, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[35]

Ålesund er fylkets største by og kjent for sin arkitektur i jugendstil.

Ålesund fikk bystatus som ladested i 1793, med utvidede rettigheter i 1823 og oppgradert til kjøpstad i 1848.[trenger referanse] Siden 1996 har det ikke vært noe skille mellom by- og landkommuner, og kommunen kan selv tildele bystatus til tettsteder.[36] Fosnavåg og Ulsteinvik fikk begge sin bystatus av kommunen i 2000.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Areal av land og ferskvatn». www.ssb.no (norsk). Besøkt 5. mars 2024. 
  2. ^ Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2016 Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ Norske stedsnavn/stadnamn. Oslo: Grøndahl. 1975. s. 71. ISBN 8250401042. 
  4. ^ Norsk stadnamnleksikon. Oslo: Samlaget. 1976. s. 227. ISBN 8252105440. 
  5. ^ Aasen, Ivar (1851). Søndmørsk Grammatik, eller kortfattet Underretning om Bygdemaalet paa Søndmør. Eegsæt: Aarflot. 
  6. ^ Strøm, Hans (1762–1766). Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge: oplyst med Landkort og Kobberstykker. Kiøbenhavn: Sælges i Rothes Enkes og Profts Boghandling. 
  7. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal 1. januar 2017». 
  8. ^ Kjøde, Lars (1975). Industriunderet på Sunnmøre: eit verkeleg under?. Oslo: Samlaget. ISBN 8252105041. 
  9. ^ Sunnmøre: landskap og folkeliv. Ålesund: Nordvest. 1981. ISBN 8290330103. 
  10. ^ Nilsen, Oddvar (1978). Industri med framtid: glimt fra industrien på Sunnmøre. Ålesund: Nordvest informasjon. ISBN 8299052904. 
  11. ^ Norge. Oslo: Cappelen. 1986. ISBN 8202090059. 
  12. ^ https://snl.no/M%C3%B8re_og_Romsdal
  13. ^ a b Os, Edvard (1961). Sandøy i Romsdal. Molde: Mindor Bolsø. 
  14. ^ https://www.smp.no/pluss/2018/08/25/Gode-granner-i-grenseland-17391769.ece
  15. ^ Skrede, Lars Inge (25. august 2018). «Gode granner i grenseland». smp.no (norsk nynorsk). Besøkt 17. januar 2020. «Helt tilbake til 1100-tallet finnes det omtale av ei grense ved Midøya, som skilte Gulatingslagdømmet fra Trøndelag. I flere hundre år gikk her også grensa mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal - og mellom bispedømmene Bjørgvin og Nidaros.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 117 (hjelp)
  16. ^ a b Norge. Oslo: Cappelen. 1963. 
  17. ^ Sunnmøre: landskap og folkeliv. [Ålesund]: Nordvest. 1981. ISBN 8290330103. 
  18. ^ a b Sunnmøres forhistorie: fra de første fotefar. Ålesund: Sunnmørspostens forlag. 1984. ISBN 8299093732. 
  19. ^ Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. 2000. ISBN 8279550208. 
  20. ^ Tvinnereim, Jon (1992). Grotid i grenseland: 1835-1920. Oslo: Samlaget. ISBN 8252133991. 
  21. ^ Thorseth, Harald (1999). Herøy og folket. [Fosnavåg]: Forl. landego. ISBN 8292055029. 
  22. ^ Randers, Kristofer (1930). Sunnmøre: reisehåndbok. Ålesund: Ålesund-Sunnmøre turistforening. 
  23. ^ Knudsen, Einar (1930). Ålesund og Sunnmøre. Oslo: Kjenn Ditt Land. 
  24. ^ Hansen, Jens Christian (1999). Regional omstilling: strukturbestemt eller styrbar?. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200128466. 
  25. ^ Thorson, Odd (1919-1973) (1948). Ålesund 1848-1948: økonomisk og kommunal historie. Oslo: [s.n]. 
  26. ^ https://snl.no/Møre_og_Romsdal#-Befolkning
  27. ^ «Dette er grunnene til at Tromsø er landets fiskerihovedstad – foran Ålesund og Båtsfjord». Fiskeribladet (norsk). 25. april 2019. Besøkt 20. oktober 2019. «På stadig flere parametere er det klart at Tromsø rykker ifra i kampen om å være landets største fiskerikommune. Men enda landes det mest fisk i Ålesund.» 
  28. ^ Harøy kyrkje 50 år : jubileumsskrift for Harøy kyrkje 50 år : 9. og 10. juni 1984. Sandøy: Soknerådet. 1984. 
  29. ^ «Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune, Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no. 20.12.2017. Besøkt 17. januar 2020. «§ 1.Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune slås sammen til én kommune fra 1. januar 2020. Navnet på kommunen er Ålesund kommune.» 
  30. ^ https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2017-12-19-2165
  31. ^ Valgermo, Lise Kristin (28. april 2018). «– Hjertet vil fremdeles være i Sogn og Fjordane». NRK. Besøkt 5. januar 2020. «Fra 2020 skal Hornindal slås sammen med sunnmørskommunen Volda for å bli en del av Møre og Romsdal.» 
  32. ^ Nordfjord i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land. 1936. 
  33. ^ «Den nye kommunen av Stordal og Norddal skal hete Fjord». Regjeringen.no (norsk). Kommunal-og moderniseringsdepartementet. 22. februar 2018. Besøkt 17. januar 2020. «Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestemt at Fjord blir navnet på den nye kommunen som vil bestå av Stordal og Norddal.» 
  34. ^ SSB: Folke- og boligtellingen 2001. Kommune-, bydels- og fylkeshefter.
  35. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  36. ^ «bystatus». Store norske leksikon. 18. februar 2019. Besøkt 27. november 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]