Sunniva Stordal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sunniva Stordal
Født12. des. 1979Rediger på Wikidata (44 år)
BeskjeftigelseModell, forsker Rediger på Wikidata
EktefelleAmund Bjørklund
NasjonalitetNorge

Sunniva Maria Stordal Bjørklund (født 12. desember 1979 i Oslo) er en norsk modell,[1] som ble oppdaget av en make-up artist i Oslo.

Sunniva Stordal med sitt røde hår og grønne øyne tok modellverden med storm og ble over natten en av verdens mest etterspurte modeller i 1997/1998 [trenger referanse] etter at hun var å se på coveret til Italienske Vogue, samt to moteserier i magasinet fotografert av kanskje en av verdens fremste motefotografer, Steven Meisel og Deborah Tubeville.

Hun ble booket av noen av verdens fremste motehus som Cerruti 1881, Chanel, Marithe & Francois Girbaud, Nina Ricci, Oscar de la Renta, Ocimar Versolato, Hugo Boss, Calvin Klein, Anna Sui, Richard Tyler, Stephen DiGeronimo, Yohji Yamamoto, Givenchy og Jean Paul Gaultier som ville ha henne til å vise sine klær og mente at Sunniva er perfekt til å vise deres kolleksjoner [trenger referanse].

Hun har også gjort reklamejobber for blant andre Anna Sui, TSE, Versace og Chanel, samt en stor moteserie i det anerkjente italienske magasinet, Amica. På det meste tjente Sunniva 70 000 kroner dagen og kunne ha en ukelønn på 500 000 kroner [trenger referanse]. Hun var tilknyttet New York-Models i New York og Heartbreak modellbyrå i Norge. I 2006 var hun å se som en av juryen i den norske missekonkurransen Top Model, der Kathrine Sørland var programleder.

Hun jobbet som modell frem til 1999/2000 før hun sluttet for så å begynne å studere. Hun er gift med låtskriver og musikkprodusent Amund Bjørklund[2][3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dette er Norges ukjente modellstjerner MinMote.no
  2. ^ Veskje, Kristin (2. august 2020). «(+) Fra spøkelseshus til utleie: – Da jeg kom hit, og skulle overta, synes jeg huset var både snålt og fascinerende». Gudbrandsdølen Dagningen (norsk). Besøkt 19. desember 2022. 
  3. ^ «Valseter pensjonat». Kulturminnefondet. Besøkt 19. desember 2022.