Sumpsnutebiller

Sumpsnutebiller
	Notaris scirpi
	Nomenklatur
	Erirhininae
	Populærnavn
	sumpsnutebiller
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Biller
Familie	Snutebiller
	Økologi
Antall arter:	, ni arter i Norge
Habitat:	terrestrisk, på planter
	Inndelt i
	Erirhinini; Stenopelmini;

Sumpsnutebiller (Erirhininae) er en artsfattig underfamilie av biller som hører til gruppen snutebiller (Curculionoidea).^[2] De blir regnet som en underfamilie av familien snutebiller (Curculionidae), og skiller seg på enkelte måter fra disse. De er relativt avlange og slanke, små til middelsstore snutebiller, med en lang, slank snute. Antennene er knebøyde og sitter festet nær spissen av snuten. Artene finnes gjerne på fuktige steder.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore, avlange snutebiller. Snuten er ganske lang og krum, og de knebøyde antennene sitter festet nær spissen. På farge er de oftest mørke, brunlige, gjerne med mønster dannet av lyse skjell. Hodet (bortsett fra snuten) er temmelig kort og bredt, med middelsstore, flate fasettøyne. Snuten er vanligvis lengre enn hodet og brystskjoldet til sammen. Antennenes første ledd (skaftet) er gjerne omtrent like langt som resten av antennen. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, med rundede sider. Oversiden er kraftig punktert og har ofte et mønster av lyse skjell. Dekkvingene er bredere enn brystskjoldet, med markerte skuldre, parallellsidige i de fremre tre fjerdedelene, tilspisset bakerst. De har tydelige punktrekker og vanligvis et mønster av lyse skjell som noen ganger dekker det meste av overflaten. Beina er middels lange og ganske kraftige. Lårene er fortykkede, vanligvis uten tenner på undersiden. Framleggene (protibiae) ender i en kraftig, innoverrettet pigg. Føttene er fem-leddete, men det fjerde leddet er svært lite (pseudotetramere føtter). Det tredje leddet er tolappet, og det ytterste leddet tynt og sigdformet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Som de fleste snutebiller er de planteetere. De fleste av artene er knyttet til sumpplanter, for eksempel Grypus equiseti som går på sneller (Equisetum spp.), der larvene lever inne i stenglene. Artene i slekten Notaris lever på forskjellige enfrøbladete sump- og vannplanter, blant annet kjempesøtgress (Glyceria maxima), takrør (Phragmites australis), strandrør (Phalaris arundinacea), starr (Carex spp.), dunkjevler (Typha spp.) og siv (Juncus spp.). Slekten Tanysphyrus spesialiserer seg på flytebladplanten andmat (Lemna spp.). Slekten Thryogenes lever på sivaks (Scirpus spp.), siv (Juncus spp.) og piggknopp (Sparganium spp.). Noen få arter lever på planter som vokser på tørt land, for eksempel einstape (Pteridium aquilinum).

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Noen inndelinger plasserer den artsrike slekten Dorytomus Germar, 1817, i denne gruppen, men den er utelatt i de nyeste klassfikasjonene.

Treliste

Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
  - Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
    - Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
      - Familien snutebiller, Curculionidae Schönherr, 1825
        Underfamilien Erirhininae Schönherr, 1825
        Stammen Aonychini Zimmermann, 1993
        
        Stammen Arthrostenini Reitter, 1913
        Slekten Arthrostenus
        
        Stammen †Cretuliini Legalov, 2009
        
        Stammen Erirhinini Schönherr, 1825
        Slekten Absoloniella
        
        Slekten Bagoopsis
        
        Slekten Grypus Germar, 1817
        Grypus equiseti (Fabricius, 1775)
        
        Slekten Hypoglyptus
        
        Slekten Icaris Tournier, 1874
        
        Slekten Jekelia
        
        Slekten Lepidonotaris
        
        Slekten Lissorhopterus LeConte, 1876
        
        Slekten Lostianus
        
        Slekten Neochetina Hustache, 1926
        
        Slekten Notaris Germar, 1817 (= Erirhinus)
        Notaris bimaculatus (Fabricius, 1787)
        
        Notaris scirpi (Fabricius, 1792)
        
        Notaris acridulus (Linnaeus, 1758)
        
        Notaris aethiops (Fabricius, 1792)
        
        Slekten Notiodes Schönherr, 1838
        
        Slekten Onychylis LeConte, 1876
        
        Slekten Procas
        
        Slekten Ruffodytes
        
        Slekten Siraton
        
        Slekten Thryogenes Bedel, 1884
        Thryogenes festucae (Herbst, 1795)
        
        Thryogenes nereis (Paykull, 1800)
        
        Thryogenes scirrhosus (Gyllenhal, 1836)
        
        Slekten Tournotaris
        
        Stammen Himasthlophallini Zherichin, 1990
        Slekten Himasthlophallus
        
        Stammen Stenopelmini LeConte, 1876
        
        Stammen Tadiini Zimmermann, 1993
        
        Stammen Tanysphyrini Gistel, 1856
        Slekten Tanysphyrus Germar, 1817
        Tanysphyrus lemnae (Paykull, 1792)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.
^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Erirhinidae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Erirhinidae hos Artsdatabanken
(sv) Erirhinidae hos Dyntaxa
(en) Erirhinidae hos Fauna Europaea
(en) Erirhinidae hos Fossilworks
(en) Erirhinidae hos ITIS
(en) Erirhinidae hos NCBI
(en) Kategori:Brachyceridae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Bilder: Grypus equiseti: [1]. Notaris acridulus: [2]. Notaris scirpi: [3]. Tanysphyrus lemnae: [4].

[adb_taxon_8991-1] «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.

[adb_navn_8991-2] «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020.

[1]

[2]