Løvhyttefesten
Løvhyttefesten (hebraisk סֻכּוֹת sukkót eller סוּכּוֹת sukkōt) er en jødisk høytid som varer i syv dager fra den 15. tisjré. Høytiden er delvis en innhøstingsfest og dels til minne om israelittenes opphold i ødemarken etter flukten fra Egypt da de bygde seg hytter av løv og kvist til midlertidig husly. Dessuten er det i glede over Toráen.
Sukkáen, eller løvhytten[rediger | rediger kilde]
Sentralt under løvhyttefesten står sukkáen, eller hytten. Det er en liten, ikke permanent hytte oppført særskilt for festen og revet ned når festen er over. I rabbanittisk jødedom er det et krav at taket skal være glissent nok til at man kan se stjernene gjennom taket når man sitter i hytten. Det er betraktet som misvá å spise sine måltider i hytten under festen.
Luláben, eller palmegreinen[rediger | rediger kilde]
En luláb er strengt sagt en palmegrein, men ordet blir også benyttet om bunten som inneholder en palmegrein, to pil- eller seljekvister og tre greiner av myrte. Disse, sammen med sitrusfrukten etróg (cedrat), utgjør «de fire slagene». Det er en misvá å holde disse fire slagene i hendene og riste dem mot de fire himmelretningene, og dessuten holde dem opp-ned under løvhyttefesten.
Løvhyttefesten i Det gamle Testamente[rediger | rediger kilde]
Det finnes omfattende referanser til løvhyttefesten i Det gamle testamente. I de eldre tekstkalendrene finnes det påbud om å feire en innhøstingsfest (Tredje Mosebok 23:16; Andre Mosebok 34:22), og i yngre tekster finnes det omfattende instruksjoner for hvordan disse festene skal gjennomføres (Tredje Mosebok 23:33-43; Fjerde Mosebok 29:12-38; Femte Mosebok 16:13-15; Esekiels bok 45:25). Også i den fortellende teksten (Nehemjas bok 8:13-18) gjøres det rede for teksten. I Første Kongebok 8; Andre Krønikebok 5; Esras bok 3:1-4 og Sakarjas bok 14:16 blir løvhyttefesten benyttes som innvielsesfest for tempel eller alter. Det er kun i den greske Septuagintaversjonen av Salme 29 at løvhyttefesten blir nevnt eksplisitt. Men innholdsmessig stemmer den godt overens med Salme 81. I senere lesetradisjon ble Salme 113-118 – det såkalte «Egyptiske hallel» – lest i forbindelse med løvhyttefesten, men man vet ikke hvor gammel denne tradisjonen er.
Det hevdes av forskere[hvem?] at folk bodde i løvhytter under innhøstningen i de gamle jordbruksområdene i Israel[1] Det ble i denne sammenheng feiret en innhøstningsfest som trolig er svært gammel. Men denne tradisjonen synes å ha blitt vesentlig endret ca. 500 f. Kr. av Nehemja og de andre hjemvendte fra eksilet i Babylon.
Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget løvhytter og bodde i dem. For fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dagen hadde Israels barn ikke gjort dette. Og det var overmåte stor glede.
Nehemja 8,17
Dette tyder på at tradisjonen med å bygge løvhytter i Jerusalem, og å minnes flukten fra Egypt under denne festen fikk sin form i denne perioden. Før dette hadde sannsynligvis festen en noe annen karakter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Körting, Corinna (2008): «Laubhüttenfest», Wibilex.de
