Sukhoj Su-7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sukhoj Su-7
Sukhoj Su-7
Informasjon
Rolle Jagerfly / jagerbomber
Produsent Sukhoj
Første flyvning 8. september 1955
Introdusert 1958
Utfaset 1989
Status Pensjonert
Videreutviklet til Sukhoj Su-17


Sukhoj Su-7 ( NATO-kallenavn: «Fitter» ) var en sovjetisk jagerbomber, og det første i en familie med kampfly hvorav de siste variantene fremdeles er i bruk ( Su-17 ). Prototypen fløy første gang 8. september 1955 og de første Su-7 ble operative fra mai 1958. Su-7B, som var en taktisk jagerbomber, og Su-7BM, som var en jagerbomber med forbedret rekkevidde, ble fortløpende satt i produksjon. I 1965 begynte produksjonen av den siste varianten, Su-7BKL, og eksportvarianten Su-7BMK, som var nesten identisk med Su-7BKL. En to-seters variant for trening ble også bygget under betegnelsen Su-7U, og for eksport som Su-7UMK ( «Moujik» ).

Su-7BKL ble også levert til Polen og Tsjekkoslovakia, og Su-7BMK ble levert til Afghanistan, Algerie, Egypt, India, Irak, Libya, Nord-Korea, Syria og Vietnam. De siste Su-7BMK var operative med det afghanske flyvåpenet helt fram til 1989.

Den siste produksjonsserien fikk betegnelsen Su-7BKLog var utstyrt med en Ljulka AL-7F-250 turbojetmotor som kunne gi flyet en topphastighet på opptil 2150 km/t (Mach 2,1). Bestykningen besto av to 30 mm Nudelman-Rikhter NR-30 kanoner og en våpenlast på opptil 2 500 kg.

Diagram over Su-7B.
Dimensjoner Su-7BMK
Vingespenn 8,93 m
Lengde 17,37 m
Høyde 4,57 m
Vingeareale 27,60 m²
Netto vekt 8 620
Ytelser
Topphastighet 1 700 km/t
Maksimal lastet vekt 13 500 kg
Operativ rekkevidde 345 km
( med eksterne drivstofftanker og 1 000 kg våpenlast )
Annet
Motor 1× NPO Saturn AL-7F-1 turbojetmotor
( 68,65 kN / 99,12 kN med etterbrenner )