Sugere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sugere
Aconopsylla sterculiae
Aconopsylla sterculiae
Vitenskapelig(e)
navn
:
Psylloidea
Norsk(e) navn: Sugere,
bladlopper,
bladhoppere
Hører til: plantelus,
nebbmunner,
insekter
Antall arter: ca. 2500 i verden, ca. 380 i Europa, ca. 75 i Norge
Habitat: mest utbredt i tempererte soner
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Sugere (Psylloidea) er en gruppe med plantelus. De er insekter med sugende munndeler og hører til i den store gruppen nebbmunner.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Sugerne er små (0,2 – 8 mm), slankbygde insekter. Kroppen er kraftig sklerotisert (hard), både for- og bakvingene vanligvis velutviklede og klare med markert årenett. Hodet har små, runde fasettøyne. De fleste har to kjegleformede utspring i pannen. Antennene består av mange ledd, er trådformede og forholdsvis lange. Bakbeina er utviklet for hopping. Hunnene har et kraftig, spisst eggleggingsrør. Nymfene er brede og flate, med markerte, lobeformede vingeknopper.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Sugere er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De kan finnes på mange ulike planter, særlig på treaktige tofrøbladete planter. I motsetning til de fleste andre plantelus suger de ikke bare fra silvev, men fra mange ulike vev i plantene. De voksne er aktive insekter som hopper og flyr forholdsvis bra, og kan transporteres over lange avstander med luftstrømmer, mens nymfene beveger seg mindre. Psylloidea har ufullstendig forvandling. Hunnene legger fra 20 til 1000 egg, utviklingen går gjennom fem nymfestadier før de voksne, vingede insektene klekkes. Ulikt mange andre plantelus har Psylloidea utelukkende kjønnet formering, ikke parthenogenese.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Flere arter regnes som skadedyr på planter i hjemmet, hagen, gartneri, og landbruk. De angriper særlig frukttrær (eple, pære, sitrus) og plantasje-trær (eukalyptus). Skadene forekommer dels ved at de tapper plantene for ressurser, dels ved at nymfene skiller ut giftige stoffer (fytotoksiner) i spyttet, og dels ved at de skiller ut honningdugg som gir grobunn for skadelige muggsopper. Bestandene av sugere blir ofte holdt nede av parasitter, særlig fra snylteveps-familiene Encyrtidae og Eulophidae.

En gammel gruppe[rediger | rediger kilde]

Det er kjent fossiler av Psylloidea tilbake til Perm-tiden, ca. 270 millioner år før nåtid. De familiene som har nålevende representanter synes å ha oppstått i Kritt-tiden.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr