Sud-Est Languedoc

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sud-Est Languedoc
Informasjon
RollePassasjerfly
ProdusentSud-Est
Produsert193
Passasjerer33
Mannskap5
Spesifikasjoner
Lengde24,26 m
Høyde5,14 m
Vingespenn29,39 m
Vingeareal111,32
Egenvekt12 651 kg
Vekt (lastet)20 570 kg
Motorer4 xGnome-Rhône 14N 44/45 stjernemotorer
Topphastighet440 km/t
7 200 m
Rekkevidde3 200 km

Sud-Est Languedoc var et fransk fire-motors passasjerfly fra 1940- og 1950-tallet.

Konstruksjon og utvikling[rediger | rediger kilde]

Flyet var utviklet fra Bloch MB.160 (etter den franske flykonstruktøren Marcel Bloch) Det var i tjeneste hos Air France og det franske flyvåpen og fikk en lang konstruksjonsperiode i det okkuperte Frankrike under andre verdenskrig. Prototypen fløy første gang i september 1939 og testflyvninger ble ikke fullført før januar 1942.

Opprinnelig basert på Bloch MB.161 som var en videreutvikling av et 12-passasjerers Bloch MB.160. Den franske Vichy-regjeringen gav ordre om å sette flyet i produksjon, men med den tyske invasjonen av det sydlige Frankrike i desember 1941 ble produksjonen av 20 for Air France og Lufthansa sabotert og forsinket. Etter frigjøringen ble produksjonen gjenopptatt, nå som SE.161. Første prøveflyvning 27. september 1945.

Languedoc var et hel-metall lav-vinget fly for 33, men ble bygget i varianter for 24 eller 44-passasjerplasser. Det hadde opptrekkbart halehjul, var utstyrt med Gnome-Rhône 14N 44/45 stjernemotorer på 1 150 H/k. med 4-bladete propeller. Alt i alt ble det bygget 100 fly for Air France, det franske flyvåpen og den franske marine. Den eneste kunde utenfor Frankrike var det polske LOT som bestilte fem fly.

Flytypen i bruk[rediger | rediger kilde]

S-E 161 fikk navnet Languedoc før det ble satt inn på Air Frances rute fra Paris til Alger den 28. mai 1946. Etter en sommersesong måtte flyet tas ut av trafikk på grunn av problemer med landingshjulene. Dessuten var ikke flyet egnet for vintertrafikk på grunn av manglende oppvarming. Dårlige erfaringer med Gnome-Rhône 14N 44/45 førte til at det ble installert nye Pratt & Whitney R-1830 motorer og flyet ble snart et vanlig syn på Air Frances ruter på europeiske og nordafrikanske flyplasser.

Den siste Langudoc ble trukket ut av sivil tjeneste i 1964. Flytypen kunne ikke konkurrere med amerikanske og engelsk bygde passasjerfly og ble solgt til det franske flyvåpen og den franske marines flyvåpen som konverterte disse til overvåkningsfly.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]