Suburbikarisk bispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bispedømmene i Romas kirkeprovins (med unntak av Roma selv, som er provinsens metropolitanbispedømme) omtales som suburbikariske bispedømmer (av latin sub urbe = «under[lagt] byen [Roma]»). De er noen av de eldste bispedømmene overhodet, og har historisk hatt rollen som biskopen av Romas (dvs. pavens) nærmeste hjelpere i ledelsen av den katolske kirke. De suburbikariske bispedømmenes (titulær)biskoper utgjør derfor (sammen med enkelte orientalsk-katolske patriarker) den ranghøyeste klassen av kardinaler, kardinalbiskopene.

Siden 1914 (da Ostia-Velletri bispedømme ble delt i to) fins det sju suburbikariske bispedømmer:

Høyest rang har biskopen av Ostia, som bærer tittelen kardinaldekan. Han er leder for kardinalkollegiet og betraktes som kardinalbiskopenes primus inter pares.

Fordi kardinalbiskopene er opptatt med sine sentralkirkelige ledelsesoppgaver, har de suburbikariske bispedømmene i 1962 fått en ytterligere biskop hver, som skal ta seg av selve bispedømmet. Kardinalbiskopene er dermed strengt tatt titulærbiskoper i sine respektive bispedømmer.