Ståle Solbakken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ståle Solbakken
Solbakken i 2014
Født27. feb. 1968[1]Rediger på Wikidata (56 år)
Kongsvinger
BeskjeftigelseFotballspiller (1984–2001), fotballtrener (2003–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøgskolen i Hedmark
BarnMarkus Solbakken
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKniksenprisen for årets midtbanespiller (1995)
Kniksenprisen for årets trener (2004)
Amnestyprisen (2021)[2]
Høyde190 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År
1982–1984		 Klubber
Grue
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1984–1988
1989–1993
1994–1997
1997–1998
1998–2000
2000–2001​		 Grue
Ham-Kam
Lillestrøm
Wimbledon
Aalborg
København
100 (35)
099 (34)
006 0(1)
081 (13)
014 0(4)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1992 Norge U21 2 (0)
1994–2000 Norge 58 (9)
Trenerkarriere
År
 Klubber
2003–2005
2005–2011
2011–2012
2012–2013
2013–2020
2020–		 Ham-Kam
København
Köln
Wolverhampton
København
Norge
Ståle Solbakken på Commons

Ståle Solbakken (født 1968) er en norsk politiker og fotballtrener og tidligere fotballspiller som siden desember 2020 er trener for Norges herrelandslag.[3][4]

Han har tidligere ledet Hamarkameratene, 1. FC Köln, Wolverhampton og FC København. Som fotballspiller var han blant annet i Ham-Kam, Lillestrøm og Aalborg Boldspilklub.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Solbakken kommer fra Kirkenær i Grue kommune, 35 kilometer fra Kongsvinger. Han er utdannet lærer. Han er svoger til tidligere HamKam-, Lillestrøm- og Kongsvinger-spiller Stein Arne Ingelstad.

Karrieren som spiller[rediger | rediger kilde]

Klubblag[rediger | rediger kilde]

Solbakken begynte i moderklubben Grue. Der utviklet han seg som spiller. Han gikk til Ham-Kam i 1989, som da spilte i 2. divisjon avdeling B (nåværende 1. divisjon). Ham-Kam sto for den store cupbomben det året, da de slo Rosenborg Ballklub på Briskeby i kvartfinalen. I den påfølgende semifinalen mot Viking skåret Solbakken kampens første mål etter fem minutter, men HamKam tapte 3-1. Aftenposten kalte Solbakken Ham-Kams beste spiller.[5] Etter sesongen ønsket Vålerenga å kjøpe ham, men Solbakken takket nei og skrev under ny kontrakt med HamKam. I 1990 gjennomførte han nok en god sesong for Hamar-laget og ble toppskårer med ni mål. I november 1990 ble han tatt ut til landslagstroppen og spilte treningskamp med landslaget mot den tunisiske klubben Club Tunisienne. Han skåret også kampens første mål.[6] Han kom ikke inn da landslaget spilte mot Tunisia. I 1991 rykket Ham-Kam opp til eliteserien med kun ett tap i serien. Solbakken skåret 14 mål. I januar 1992 vant Hamar-laget NM i innendørs fotball, etter å ha slått Rosenborg 9-4 i finalen. Solbakken ble turneringens toppskårer med 15 mål på fem kamper.

I Tippeligaen 1992 åpnet Ham-Kam med 3-1-seier over Brann, og Solbakken var kaptein for laget. Han ble kåret til banens beste av VG, og kom på rundens lag.[7] Etter halvspilt sesong var han blant de best rangerte spillerne på VGs spillerbørs,[8] og utmerket seg blant annet med to mål på fem minutter mot Mjøndalen. Ham-Kam kjempet i bunnen på slutten av sesongen og møtte i siste serierunde Viking, som hadde ett poeng mer enn Hamar-laget før kampen. I det 53. minutt fikk HamKam straffe, som Solbakken ikke skåret på, og HamKam måtte ut i kvalifisering.

I 1994 gikk Solbakken til Lillestrøm Sportsklubb. Det var i Lillestrøm at han skapte seg et navn som en av Norges beste og mest målfarlige midtbanespillere, og fikk sin landslagsdebut. Høsten 1997 dro han til engelske Wimbledon FC, men dette oppholdet ble kortvarig., og etter å ha slitt benken i fem måneder ble han solgt til danske Aalborg. Her hadde Solbakken stor suksess. Han vant seriegull i 1999, og ble kåret til årets spiller i den danske serien sesongen etter.[av hvem?]

Høsten 2000 meldte Solbakken overgang til FC København. Her tok karrieren brått slutt i mars 2001 da han på en trening fikk hjertestans som varte i syv minutter. Etter dette fikk Solbakken operert inn hjertestarter, og la opp som spiller etter råd fra lege.

Landslag[rediger | rediger kilde]

Solbakken var en av nøkkelspillerne på det norske landslaget i siste halvdel av 90-tallet. Han debuterte mot Wales i 1994, spilte totalt 57 A-landskamper og scoret ni landslagsmål. Han var også med i Norges tropp i fotball-VM i 1998 og EM i 2000. Solbakken har to U-landslagskamper som overårig spiller.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Klubb Kamper1 Mål1 Periode
Norges flagg Grue ? ? 1983–1988
Norges flagg Hamarkameratene 100 35 1989–1993
Norges flagg Lillestrøm 99 34 1994–1997
Englands flagg Wimbledon 6 1 1997–1998
Danmarks flagg Aalborg 81 13 1998–2000
Danmarks flagg FC København 14 4 2000–2001

1 Kun seriekamper.

Karrieren som trener[rediger | rediger kilde]

Landslag[rediger | rediger kilde]

Han har vært trener for U-17-landslaget, og var Nils Johan Sembs assistent på A-landslaget. 3. november 2009 ble det etter lengre tids spekulasjoner offentliggjort[9] at Solbakken ansettes som trener for det norske A-landslaget i 2012. Han ble ansatt for perioden 2012-2015, med mulighet for forlengelse til etter EM-sluttspillet i 2016 dersom Norge skulle kvalifisere seg. Men Solbakken sa fra seg denne muligheten, da han ble trener for FC Köln i mai 2011.

Ham-Kam[rediger | rediger kilde]

Året etter at han la opp som spiller startet Solbakken sin trenerkarriere. Han tok da over ansvaret som hovedtrener og sportssjef i Ham-Kam etter Svein Cato Bakkemo. Klubben befant seg da i 1. divisjon, og hadde ikke vært i Eliteserien siden 1995. Klubben hadde også enkelte økonomiske vanskeligheter. Gjennom en omfattende endring i kulturen både blant spillerne og i klubbadministrasjonen, samt vellykkede spillerkjøp, klarte Solbakken å føre laget til seier i divisjonen og dermed opprykk til Eliteserien. I sin første sesong endte Ham-Kam på femteplass, mens det året etter ble 10.-plass.

Solbakkens innsats for Ham-Kam, særlig etter opprykket i 2003, vakte oppsikt i fotballmiljøer såvel i Norge som i utlandet. I sin tid som trener for klubben ble han således kontaktet av og tilbudt trenerjobb i flere norske klubber, samt enkelte klubber ellers i Norden.

Sommeren 2005 gikk det rykter i norske medier at Solbakken skulle ta over jobben som hovedtrener i FC København. Etter serieavslutningen, hvor Ham-Kam hadde berget plassen i Eliteserien med uavgjort mot Sportsklubben Brann, annonserte Solbakken at han ville avslutte kontrakten med Ham-Kam et år før tiden til fordel for en trenerjobb i FC København.

FC København[rediger | rediger kilde]

Solbakken tiltrådte som hovedtrener i FC København 1. januar 2006, i vinterpausen i den danske SAS-ligaen. Han tok over etter Hans Backe, og fikk Peter Nielsen, som tidligere har spilt for blant annet FC København, med seg som assistenttrener. FCK lå ved trenerskiftet på toppen av tabellen, og 7. mai ble det klart at de hadde vunnet den øverste divisjonen i dansk fotball for femte gang i løpet av klubbens 14-årige historie. I tillegg slo de Solbakkens gamle klubb Lillestrøm i finalen i Royal League. Av ligaens kapteiner og nettstedet Forza ble Solbakken kåret til vårens trener i dansk fotball.

I august 2006 førte han laget til UEFA Champions League, etter at laget slo ut Ajax Amsterdam i kvalifiseringen.

Han ble kåret til årets trener i Danmark i 2007, en pris han fikk på fotballgallaen til Dansk Boldspil-Union. Han mislyktes å vinne serien i sesongen 2007/2008, og kom på tredjeplass. Dette førte til en slakt av Solbakken i dansk presse våren 2008.

Solbakken og FC København vant igjen serien 2008/2009, 2009/2010 og 2010/2011.

1. FC Köln[rediger | rediger kilde]

Fra sommeren 2011 var Solbakken hovedtrener for den tyske Bundesliga-klubben 1. FC Köln, der han fikk sparken da det gjensto tre kamper av vårsesongen 2012. Köln lå da tredje sist, på kvalikplass for neste års Bundesliga. Klubben mistet imidlertid denne plassen til Hertha Berlin i siste serierunde og rykket dermed rett ned i 2. Bundesliga.

Wolverhampton[rediger | rediger kilde]

I mai 2012 ble det kjent at han skulle trene Wolverhampton. Han overtok trenerjobben den 1. juli.[10] Den 5. januar tapte the Wolves for Conference National laget Luton. De gikk dermed ut av FA-cupen etter møtet med en klubb fra Englands femte liganivå. Etter en høst med resultater godt under forventningene, samt tapet mot Luton, kom avgjørelsen om å løse Solbakken fra kontrakten med klubben.[11]

Tilbake i FC København[rediger | rediger kilde]

I desember 2013 sparket FC Københavns trener Ariel Jacobs på grunn av manglende sportslig resultat. Isteden valgte klubben å ansette Ståle Solbakken.[12] Solbakken ble forfremmet til klubbens manager 2. mai 2014 i forbindelsen med avskjedigelse av sportsdirektøren Carsten V. Jensen.[13] I april 2015 forlenget klubben og Solbakken kontrakten til sommeren 2018.[14] Han fikk sparken den 10. oktober 2020 etter dårlige resultater i sesongen 2020.

Norges herrelandslag[rediger | rediger kilde]

Mandag 7. desember 2020 tok Solbakken over som trener for det norske herrelandslaget i fotball. Norge lå da på 44.-plass på FIFA-rankingen.[15] Hans første turnering var kvalifiseringen til fotball-VM 2022, men Norge kom på tredjeplass i gruppe G, bak Nederland og Tyrkia, og ble dermed ikke kvalifisert for VM. I 2022 startet UEFA Nations League 2022–2023, og Norge vant der de to første kampene i gruppe B4, borte mot Serbia og Sverige.

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

I november 2017 utga Ståle Solbakken selvbiografien Løvehjertet. Boka er skrevet av Ekstra Bladet-journalist Peter Sloth og utgitt av Politikens Forlag i Danmark.[16] I boka forteller han blant annet om sin suksess som trener hos FC København og sine mislykkede opphold hos 1. FC Köln og Wolverhampton.

Kritikk mot innvandringspolitikk[rediger | rediger kilde]

Under et intervju med dansk TV 2, den 6. november 2017, uttalte Solbakken seg angående innvandringspolitikk i Danmark og Skandinavia. Solbakken mener at Skandinavia burde ha mer plass, mer hjerterom og større mulighet til å hjelpe.[17] Uttalelsen har både gitt ris og ros. Solbakken bestemte seg for å donere overskuddet av selvbiografien til Dansk Flyktningehjælp og deres arbeid for å få flyktningbarn inn i idretten. Donering og uttalelsen fikk et medlem av Dansk Folkeparti, Kenneth Kristensen Berth til å reagere sterkt. Dansk Folkeparti er et parti som er sterkt kritisk til innvandring. Kristensen Berth mener at Solbakken forderver fedrelandet ved å donere sitt overskudd og i tillegg kritisere partier som ønsker restriktiv innvandringspolitikk.[18]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, oppført som Stale Solbakken, Transfermarkt spiller-ID 103653, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nettavisen.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Fotballforbund, Norges. «Ståle Solbakken ny landslagssjef for A-herrer». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 12. desember 2020. 
  4. ^ Hilde Lundgaard: Vinnerskallen - portrettintervju i Aftenposten/Lørdag 12. desember 2020
  5. ^ 16. september 1989: Et svært vellykket generasjonsskifte. Aftenposten, side 25.
  6. ^ Tunis (NTB): Treningskamp fotball. NTB.
  7. ^ Fotballbørsen, 1. serierunde 1992. VG.
  8. ^ Årets lag, halspilt sesong. VG.
  9. ^ (no) «Drillo får jobben - etterfølges av Solbakken». Aftenposten. 3. november 2009. Arkivert fra originalen 6. november 2009. Besøkt 3. november 2009. 
  10. ^ Aftenposten – Solbakken overtar Wolves 1. juli Arkivert 16. mai 2012 hos Wayback Machine.
  11. ^ fotball.aftenposten.no (5. januar 2013): Solbakken har fått sparken i Wolves Arkivert 10. januar 2013 hos Wayback Machine., hentet 6. januar 2013
  12. ^ «F.C. København skifter træner | F.C. København». F.C. København (dansk). Besøkt 10. november 2017. 
  13. ^ bold.dk. «FCK forfremmer Ståle Solbakken til manager». bold.dk. Besøkt 10. november 2017. 
  14. ^ bold.dk. «Ståle forlænger med FCK». bold.dk. Besøkt 10. november 2017. 
  15. ^ FIFA.com - Men's Ranking - Date 26 Nov 2020, besøkt 12. juni 2022.
  16. ^ «Solbakken om kynisk overgangsepisode: - Følte meg ikke som et godt menneske». Dagbladet.no (norsk). 6. november 2017. Besøkt 10. november 2017. 
  17. ^ «Solbakken roses og beskyldes for å forderve fedrelandet: - Må stå opp mot slike holdninger». Dagbladet.no (norsk). 8. november 2017. Besøkt 10. november 2017. 
  18. ^ Stenersen, Steffen (8. november 2017). «Dansk politiker langer ut mot Solbakken: - Hold deg til Norge i stedet for å forderve Danmark». itromso.no. Arkivert fra originalen 11. november 2017. Besøkt 10. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Ståle Solbakken – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ståle_Solbakken&oldid=24353282»