Styringsvitenskap

Styringsvitenskap er et begrep som brukes om akademiske fag som dominerer i et lands statsadministrasjon, særlig den høyere, sentrale statsadministrasjonen, og som har stor innflytelse over et lands politikk. Tradisjonelt er jus den viktigste styringsvitenskapen; de fleste embetsmenn og andre høye statstjenestemenn var utdannet jurister. I moderne tid er samfunnsvitenskapene kommet til, blant dem fag som samfunnsøkonomi (tidligere kalt sosialøkonomi) og spesialiserte, sterkt styringsorienterte fag som offentlig administrasjon, samfunnsplanlegging m.fl. I norsk historie er det vanlig å si at juristene dominerte frem til midten av 1900-tallet, og at sosialøkonomi på mange måter inntok rollen som den fremste styringsvitenskapen i etterkrigstiden. Fra 1970-tallet blir også sosiologien regnet som en styringsvitenskap. De siste årtiene har jussen igjen styrket sin tradisjonelle rolle som styringsvitenskap i Norge og mange andre land, noe som henger sammen med såkalt rettsliggjøring, dvs. at stadig flere spørsmål får en rettslig karakter og i stor grad avgjøres av jurister. Noe av årsaken til dette er økt makt til overnasjonale organer, slik som EU-byråkrati og domstoler. Spørsmål som tidligere kunne avgjøres nokså fritt av politikere på nasjonalt nivå har nå ofte en rettslig side. EU-direktiver regulerer f.eks. stadig flere saksfelt, og mange typer saker kan bringes inn for europeiske domstoler.