Stylus phantasticus
Stylus phantasticus (også: Stylus fantasticus) er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo.
Stilen er improvisatorisk og karakteriseres ved bruk av korte kontrasterende, delvis dissonante avsnitt i en fri form, som i den klassiske fantasia.
Pionerer var Girolamo Frescobaldi (1583–1643), Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (c. 1620–1669) og Johann Jakob Froberger (1616–1667). Høydepunktet ble nådd i ulike sonater av Heinrich Ignaz Biber, Dietrich Buxtehude og Francesco Maria Veracini, i disse verkene utvikler soloinstrumentene kompleks kontrapunktikk over ostinate strukturer, omtrent som improvisasjoner i moderne jazz.
Motsatsen til stylus phantasticus er stile antico. I denne tilbakeskuende, strengt kontrapunktiske stilen, ble det tatt i bruk teknikker fra renessansens liturgiske verker, med Palestrinas messer som forbilde, eksempelvis beskrevet i Gradus ad Parnassum (1725) av Johann Joseph Fux.[1][2]
- Noen komponister
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gilles Cantagrel (red.): Guide de la musique d’orgue. Éditions Fayard, Paris 1991, ISBN 2-213-02772-2.
- ^ Karl Kaiser (red.): Basiswissen Barockmusik. Bind 1: Zur Instrumentalmusik des Hoch- und Spätbarock. Verlag ConBrio, 2010, ISBN 978-3-940768-12-4.