Stylus phantasticus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stylus phantasticus (også: Stylus fantasticus) er en stilretning fra tidligbarokken med opprinnelse tilbake til Claudio Merulo.

Stilen er improvisatorisk og karakteriseres ved bruk av korte kontrasterende, delvis dissonante avsnitt i en fri form, som i den klassiske fantasia.

Pionerer var Girolamo Frescobaldi (1583–1643), Giovanni Antonio Pandolfi Mealli (c. 1620–1669) og Johann Jakob Froberger (1616–1667). Høydepunktet ble nådd i ulike sonater av Heinrich Ignaz Biber, Dietrich Buxtehude og Francesco Maria Veracini hvor soloinstrumentene utviklet kompleks kontrapunktikk over ostinate strukturer, omtrent som improvisasjoner i moderne jazz.

Noen komponister