Stunner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stunner er en steinalderboplass i Ski kommune, Akershus fylke

Under potethøsten i 1928 på gården Graverstua under Nordre Stunner, fant Johannes Mikkelsen bearbeidet flint. Mikkelsen var en belest mann med stor interesse for arkeologi. I februar 1929 reiste han til Oslo og overleverte 8 flintbiter til Universitetets oldsaksamling. Funnet viste seg å være noen av de eldste sporene etter mennesker på Østlandet. I ettertid er det levert inn ca. 700 funn fra boplassen.

Redskaper av flint[rediger | rediger kilde]

Flint spalter lett og gir en skarp egg. En dyktig flintsmed kan raskt forme flinten til pilspisser og andre redskaper. På Stunner er det funnet skrapere som er brukt til å berede skinn og glatte pilskaft. Det er også funnet borr, og andre skjæreredskaper.

Etter istiden kunne man samle flint på strendene langs kysten. Flintknoller som var frosset fast i isen ble ført hit med havstrømmene. Menneskene på Stunner må ha brakt med seg noen knoller med god flint, og sannsynligvis visste de hvor drivisen hadde lagt igjen flint på strendene.

De første menneskene i Norge[rediger | rediger kilde]

De første menneskene kom til Norge etter siste istid, for ca. 11 000 år siden. Sannsynligvis kom de fra områdene rundt Skagerakk. De var nomadiske reinsdyrjegere fra tundraen sør for den skandinaviske isbreen. Folkegruppen går under navnet Ahrensburgkulturen, etter den store boplassen utenfor Ahrensburg nord for Hamburg.

Alderen og dårlige bevaringsforhold for organisk materiale gjør at det bare finnes spor etter redskaper og avfall av flint og annen bergart. Ved Fløylivannet og Store Myrvatn i Rogaland er det funnet rester etter teltringer. Teltringer er stein som har vært brukt til å holde teltduken på plass. Stokker som holdt skinnteltet oppe, soveskinn som var utslitte, ødelagte padleårer, brukne pilskaft, gjenglemte fiskekroker, utslitte nett og ruser og matrester er borte.

De fleste boplassene fra denne perioden var små jaktboplasser med sesongbosetning. Fisk og skjell har vært en viktig del av kosten. Sel og småhval har nok vært minst like viktige byttedyr som rein. For å kunne leve et nomadeliv langs norskekysten, trengte man gode og sjødyktige båter. Båtene kan ha lignet inuittenes skinnbåter, umiak og kajakk.

Steinalderboplassen lå på en øy i skjærgården[rediger | rediger kilde]

For 11 000 år siden hadde isens tilbaketrekking blottlagt en skjærgård med mange øyer. En av disse er "Stunnerøya". Stranden hvor man kunne gå i land lå godt beskyttet. Vannet var grunt og det var lett å trekke opp båtene. Skinnteltene ble satt opp i ly av en stor ås i sør og en mindre høyde i nord. På Stunnerøya vokste dvergbjørk, hasselbusker, einer og vier og de første furutrærne hadde slått rot. Sommertemperaturen var omtrent som i dag, men vintrene var kaldere.

Boplassen ligger i dag 165 meter over havet. Da menneskene slo seg til her var havnivået ca. 160 meter høyere enn i dag. Den raske landhevingen førte til store endringer i landskapet. Etter bare 50 år lå boplassen mer enn 100 meter fra havet. På dette tidspunktet var sundet utenfor Stunnerboplassen stengt.