Studiespesialisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Studiespesialiserende)
Gå til: navigasjon, søk

Studiespesialisering er i Norge et utdanningsprogram innen videregående opplæring som gradvis overtok for den tidligere studieretningen allmenne, økonomiske og administrative fag («allmennfaglig linje») i fra 2006. Det første kullet med denne studieretningen ble uteksaminert i 2009. Innen studiespesialisering finnes det to valg: realfag og språk, samfunn og økonomi. Elevene kan også velge International Baccalaureate fra andre året. En egen variant er studiespesialisering med formgivingsfag som gir fordypning i formgiving (kunstfag) allerede fra første år. Studiespesialisering hører med til de studieforberedende utdanningsprogrammene som er beregnet på elever som vil studere videre på universitet eller høyskole.

Strukturering[rediger | rediger kilde]

Elever som går på Studiespesialiseringen begynner bare med fellesfag første året. Da heter det VG1 Studiespesialisering. 2. og 3. året velger de fordypning i programområde for realfag, samfunnsfag, språk og økonomi, formgivingsfag eller International Baccalaureate. Det er også mulig å ta fordypning i formgivingsfag allerede første året. Fag og uketimefordelingen for VG1 Studiespesialisering er slik: Norsk 4 timer, matematikk (praktisk eller teoretisk) 5 timer, engelsk 5 timer, naturfag 5 timer, fremmedspråk (nivå 1 eller nivå 2) 4 timer, samfunnsfag 3 timer, geografi 2 timer og kroppsøving 2 timer.

Når elevene velger fordypning i realfag eller samfunnsfag, språk og økonomi andre og tredje året utgjør programfagene her 15 timer per uke. Fellesfagene utgjør 15 timer per uke. Programfagene er på 5 timer. Det innebærer at det er 3 programfag på VG2 og VG3. Dersom ett av programfagene er matematikk, skal eleven ha 4 programfag i VG2. Dersom et av programfagene er matematikk, skal man ikke ha matematikk som fellesfag. Minst 2 av programfagene skal være innenfor det valgte fagområdet. Et eksempel: for å få vitnemål er det tilstrekkelig at eleven har riktig mengde fag i godkjent kombinasjon. Det er ikke noe formelt krav om at fagene skal være tatt i spesiell rekkefølge eller på spesielle årstrinn.

Studiespesialisering med formgivingsfag[rediger | rediger kilde]

Studiespesialisering med formgivingsfag der elevene har 35 timer i uka, i stedet for 30 og at de siste fem timene og mye av de valgfrie timene for øvrig brukes til formgivningsfag fordelt på 5 timer Design og arkitektur og 5 timer Visuelle kunstfag.

Det finnes også egne regler for elever som er døve eller sterkt tunghørte eller som har finsk eller samisk som morsmål. Forskjellen gjelder undervisningen i sidemål og i fremmedspråk.

Første årstrinn kalles «videregående trinn 1», som vanligvis forkortes til Vg1. Tilsvarende betegnelser for de to neste årene er videregående trinn 2 og 3, forkortet Vg2 og Vg3.

I Utdanningsdirektoratets regelverk telles undervisningstid per fag i klokketimer per år. Hvis et fag i følge direktoratet er på 140 timer, så har faget altså 5 skoletimer à 45 minutter per uke.

Fagene deles i to grupper, fellesfag og programfag. Summen av fellesfag er 57-60 over tre år, resten er programfag, slik at summen blir minst 90. Dette vil si at elevene har 30 timer i uka i tre år, av og til noe mer, avhengig av egne fagvalg.

Fellesfag[rediger | rediger kilde]

Elevene kan velge mellom to varianter i matematikk i Vg1, 1T og 1P. 1T er mer teoretisk enn 1P.

Alle elever må velge et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Fransk, spansk og tysk er mye utbredt, men det finnes i prinsippet et meget stort antall muligheter. Tilbudet vil variere fra skole til skole. Elevene kan fortsette med språket de leste i ungdomsskolen (språk II) eller starte forfra med et nytt språk (språk I), men de kan ikke starte forfra med språket fra ungdomsskolen. I begge tilfeller må språket leses i to år. De som ikke har noe språk fra ungdomsskolen, starter forfra og leser faget i tre år. I Vg3 har språket 5 timer og fører derfor til redusert mulighet for valg av fag for øvrig.

Norsk leses med 4 timer i Vg1 og Vg2 og med 6 timer i Vg3. Dette skrives vanligvis 4-4-6. Timetallene for de andre fellesfagene er engelsk 5-0-0, samfunnsfag 3-0-0, naturfag 5-0-0, religion 0-0-3, geografi 2-0-0, språk 1/språk 2 4-4-0, historie 0-2-4, kroppsøving 2-2-2, matematikk 5-0 eller 3-0 (Se <<Regler for valg av matematikk>>, nedenfor.

Programfag[rediger | rediger kilde]

Programfag er fag som i noen grad kan velges fritt, men det stilles bestemte krav til mengde og kombinasjon. Det kreves minst 30 timer programfag, men mange har mer, 33-35 er ikke uvanlig. Hvilke fag som tilbys kan variere mye fra skole til skole.

Alle programfag har fem timer i uken, unntatt noen realfag, alle med «X» i navnet, som har tre timer. Beslektede fag er samlet i «fagområder».

Alle elever må velge ett av følgende to programområder før de starter på Vg2 - realfag - samfunnsfag, økonomi og språk

Innenfor valgt programområde må alle elever velge to fordypninger, det vil si programfag fra forskjellige fagområder som leses med 5 timer i uken i både Vg2 og Vg3. De velger to fag i Vg2 som de fortsetter med i Vg3, til sammen 20 uketimer. Det er i prinsippet likevel ikke noe i veien for å ta et av programfagene med til sammen 10 timer i uken på ett år. I tillegg må alle velge enda to 5-timers programfag, vanligvis ett i Vg2 og ett i Vg3. Disse fagene kan, på visse vilkår, også velges fra andre program enn studiespesialisering. Det er tillatt å bytte dette faget fra Vg2 til Vg3, men bare hvis reglene i de enkelte fag gjør det mulig. Elever som går på samfunnsfag, språk og økonomi og som tar fellesfaget språk II (med fire timer i uken i Vg1 og Vg2) kan ta programfaget språk III (med fem timer i uken i Vg3) og få dette regnet som én av sine to fordypninger. I Vg2 må alle dessuten velge et fjerde fag på 3 eller 5 timer.

Noen eksempler på programfag innen realfag, gruppert etter fagområde:

  • matematikk R1 og R2 (realfaglig matematikk)
  • matematikk S1 og S2 (samfunnsfaglig matematikk)
  • matematikk X
  • geofag X, 1 og 2 (3-timersfaget geofag X er en del av 5-timersfaget geofag 1)
  • biologi 1 og 2
  • kjemi 1 og 2
  • fysikk 1 og 2

Noen eksempler på programfag innen samfunnsfag, språk og økonomi, gruppert etter fagområde:

  • Internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk, engelsk kultur og litteratur
  • Sosiologi og sosialantropologi, samfunnsgeografi, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter
  • Markedsføring og ledelse 1 og 2
  • Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2
  • Næringslivsøkonomi 1 og 2
  • Reiseliv og språk 1 og 2
  • Samfunnsøkonomi 1 og 2
  • Kommunikasjon og Kultur 1 og 2
  • Historie og filosofi 1 og 2
  • Psykologi 1 og 2

Regler for valg av matematikk[rediger | rediger kilde]

  • Alle elever må velge minst 3 timer matematikk på Vg2. Det er to 5-timerskurs å velge mellom, R1 og S1, og to 3-timerskurs, 2P og X.
  • Elever som har tatt matematikk 1P i Vg1 kan fortsette med 2P eller S1. Elever med 1T kan fortsette med 2P, S1 eller R1.
  • Elever som tar R1 eller S1 kan ikke samtidig ta 2P. Elever med R1 eller S1 må i stedet velge et annet fag på minst tre timer.
  • Matematikk X kan bare velges sammen med R1.

Regler for valg av fag[rediger | rediger kilde]

Alle velger til sammen syv fag for Vg2 og Vg3. Andre fremmedspråk kommer i tillegg. De sju fagene fordeler seg med fire fag i Vg2 og tre fag i Vg3. Alle disse fagene har fem timer i uken unntatt ett av fagene i Vg2, som kan ha tre. På visse vilkår kan tretimersfaget flyttes til Vg3. I Vg2 må derfor alle velge fire 5-timersfag eller tre 5-timersfag og ett 3-timersfag.

I Vg3 må alle velge tre 5-timersfag, eventuelt to 5-timers og et 3-timers. To av 5-timersfagene må være fortsettelse av tilsvarende fag fra eget programområde på Vg2. Med «tilsvarende fag» menes at fagene må være fra samme fagområde. Kravet om «et fag fra samme fagområde over to år» kan i visse tilfelle erstattes med «to fag fra samme fagområde på ett år».

Eksempler

  • Vg2: matematikk R1, fysikk 1, internasjonal engelsk, geofag X, til sammen 18 timer
  • Vg3: matematikk R2, fysikk 2, geofag 2, til sammen 15 timer

Dette gir 33 timer, så kravet til antall timer er oppfylt. Kravet til matematikk er oppfylt med R1. Kravet til fordypning i to fag er oppfylt med fordypning i matematikk og fysikk. Det er ikke fordypning i geofag, for geofag X er et 3-timers fag og ikke et 5-timersfag. Hvis eleven i stedet hadde valgt 5-timersfaget geofag 1 hadde det blitt tre fordypninger og sammenlagt to timer mer enn nødvendig. Eleven kunne da f eks ha sløyfet fysikk 2 og erstattet dette med et annet fag, f eks et 3-timers fag.

  • Vg2: medie- og informasjonskunnskap 1, internasjonal engelsk, toppidrett 1, matematikk 2P
  • Vg 3: medie- og informasjonskunnskap 2, samfunnsfaglig engelsk, toppidrett 2.

Dette gir 30 timer, så kravet til antall timer er oppfylt. Kravet til matematikk er oppfylt med 2P. Kravet til fordypning i to fag er oppfylt med fordypning i medie- og informasjons-kunnskap og i engelsk. Toppidrett gir ikke fordypning, for faget er hentet fra program for idrettsfag og ikke fra eget programområde.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]