Studentlue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Studenterlue)
Gå til: navigasjon, søk
Den norske krigsveteranen Gunnar Sønsteby (født 1918) fotografert 2003 iført svart, kaskettliknende studenterlue, «duskelue», med myk, posefomet pull, skygge, dusk og kokarde. en forløper for russelua.
Russ med røde russelue foran Slottet i Oslo 17. mai 2002.
Uteksaminerte gymnasiaster fra Færøyene 2005 iført bunander og hvite russeluer etter dansk tradisjon med dobbelt dusk.
Tyske medlemmer av Studentcorps i studenteruniformer og -luer under Weinheimtagung-kongressen 2011.
Keiser Vilhelm II av Tyskland portrettert i kepiformet studentlue 1897 som Alter Herr der Bonner Preußen som medlem av studentforeningen Corps Borussia Bonn.

Studentlue, tidligere også kalt studenterlue, er forskjellige typer hodeplagg som bæres av studenter som er nylig uteksaminert fra videregående skoler, universiteter og høyskoler i flere land. De brukes i dag som regel bare ved seremonielle anledninger eller som luer under russeferiring. De nordiske studentluene oppstod på 1800-tallet og er utformet etter tysk mønster som skyggeluer med lakkskjerm, rundt bånd med kokarde, lav, flat pull og både med og uten dusk. Fargene varierer.

Studentluer i Norden[rediger | rediger kilde]

Den norske oppfinneren Johan Vaaler 1887 iført studenterlue.
Zeth Höglund i tradisjonell hvit, svensk studenterlue, studentmössa, 1902.

Studentluer ble tatt i bruk av studentforeninger i Norden på 1840- og 1850-tallet etter tyske forbilder der man brukte skyggeluer inspirert av enkle militær- og arbeidsluer. Bruken og utformingen av studentluene har variert noe mellom landene og skolene, men tradisjonelt har studentene bestått gymnaseksamen eller opptak ved universiteter med svarte eller hvite skyggeluer.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Den norske studentlua har tradisjonelt vært en svart skyggelue med en dusk hengende i en lang snor, ofte omtalt som duskelue. Lua har kort, stiv skjerm og foldet, flat og rund tøypull festet til en hodering, det vil si formet som en variant av den utbredte kasketten fra 1800-tallet. Foran er det en rød-hvit-blå kokarde med et Minervahode. Studentlua kunne utelukkende bæres etter bestått studenteksamen, examen artium, avgangseksamenen fra det gamle gymnaset og immatrikulasjon ved et universitet. Lua var opprinnelig tenkt som en del av en studentuniform.

Dusken skal bæres liggende over høyre skulder. I likhet med andre former for hodeplagg, skal studenterlua som hovedregel ikke bæres innendørs. Som det fremgår av illustrasjonen, var snora opprinnelig mye kortere.

Russeluer[rediger | rediger kilde]

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Russeluene ble først kun brukt av gutter og var inspirert av tyske studenter som hadde på seg røde luer da de besøkte Norge i 1904. I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo Handelsgymnasium, en høyere skole som særlig gir undervisning i økonomi. Likevel regnes 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, som blårussens fødselsår.

I Sverige[rediger | rediger kilde]

I Sverige kalles studentlue studentmössa. Det er en hvit skyggelue med kokarde i gult og blått, men uten dusk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress, omtrent som den norske russedressen. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et visst oppsving de seinere åra. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som vår russedåp, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.

I Danmark[rediger | rediger kilde]

I Danmark kalles studentlue studenterhue. Sommermodellen er også formet som en hvit skyggelue men er vanligvis uten dusk. Kokarden er tradisjonelt rød og hvit og har et dannebrogskors, men emblemet og utformingen varierer i dag etter hvilken eksamen den representerer.

I Finland[rediger | rediger kilde]

I Finland likner studentlua i all hovedsak på den svenske. Den oppstod studentlua på 1810-tallet, men fikk nåværende grunnform på 1870-tallet. Luemerket for studenter ved Helsingfors universitet er Apollos lyre formet i metall.

I andre land[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske kjemikeren Linus Paulings eksamensportrett fra Oregon Agricultural College 1922. Pauling er iført akademisk drakt med kappe og square academic cap.

Det finnes tradisjoner for markering av studenter og eksamener i mange land. Studentluer i Tyskland er ofte knyttet til studentforeninger, studentcorps. Luene forekommer i flere varianter.

I USA og andre engelskspårklige land ifører elever og studenter fra videregående skoler og høyere utdanning seg tradisjonelt en i akademisk drakt bestående av kappe og gjerne en kvadratisk studentlue med svart dusk når de mottar vitnemålet etter bestått avgangseksamen. Slike luer kan kalles oxford cap, square academic cap og mortarboard («mørtelbrett»).

Studenter ved katolske universiteter i Belgia bærer tradisjonelt en kalottformet studentlue kalt calotte.


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Graduation hats – bilder, video eller lyd

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]